Utgangspunktet i loven
Generalforsamlingen velger normalt styret. Etter aksjeloven § 5-17 blir kandidatene med flest stemmer valgt. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. Generalforsamlingen kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning hvis ingen får flertall. Vedtektene kan ha andre stemmeregler og regler om stemmelikhet. Den som valgte et styremedlem, kan avsette vedkommende før funksjonstiden er ute. Dette gjelder ikke ansattvalgte styremedlemmer som omfattes av lovens unntak (§ 6-7, andre ledd).
En gründergruppe med mer enn halvparten av stemmene velger dermed styret alene. Under den terskelen gir loven deg begrenset innflytelse. På generalforsamlingen kan du kreve opplysninger om regnskapet, sakene som skal behandles og selskapets stilling, med mindre svaret ville påføre selskapet uforholdsmessig skade (§ 5-15).
Alle kan få innsyn i aksjeeierboken (§ 4-6). Et forslag om gransking må få støtte fra aksjonærer som har minst en tidel av kapitalen som er representert på generalforsamlingen. Da kan enhver aksjonær be tingretten beslutte gransking innen én måned etter møtet (§ 5-25). Forslaget må tas opp på ordinær generalforsamling eller på et møte der granskingen står i innkallingen.
Loven beskytter minoriteten på flere måter. Enkelte endringer krever særskilt samtykke. Ved det vanlige kravet om to tredels flertall faller forslaget hvis mer enn en tredel av de avgitte stemmene er imot, eller hvis mer enn en tredel av den representerte kapitalen ikke støtter det (§ 5-18). Stemmer og kapital vurderes hver for seg. En avtalt vetorett kan gi ytterligere vern i bestemte saker.
En enkelt engleinvestors eierandel ligger vanligvis under denne terskelen, selv om et syndikat som opptrer samlet, noen ganger når den. Det viktigste om norsk selskapsrett går gjennom alle flertallskravene.
Aksjonæravtalen og vedtektene kan gi deg mer innflytelse enn lovens rettigheter alene. Avgjør hva du trenger, og bruk det dokumentet som gjør rettigheten bindende for dem den skal gjelde.
Styreplass, observatør eller ingen av delene
En styreplass gir deg stemmerett, rett til styrepapirer, rett til å kreve at en sak behandles og pliktene som følger med vervet. En observatørplass gir deg adgang til møtene og dokumentene som avtalen angir, uten de lovfestede rettighetene som følger med et styreverv.
En rett til å utpeke styremedlemmer kan bare binde selskapet på én måte. Vedtektene kan overføre generalforsamlingens rett til å velge styremedlemmer til andre. Det er grunnlaget for en navngitt investors eller en aksjeklasses rett til å utpeke medlemmer (§ 6-3, tredje ledd).
Samme ledd krever som hovedregel at generalforsamlingen velger mer enn halvparten av styret. Det finnes et unntak når valgretten overføres til et selskapsorgan fastsatt i vedtektene. Valgretten kan ikke overføres til styret eller et styremedlem.
En styreplass som bare er lovet i aksjonæravtalen, forplikter de andre partene til å stemme på kandidaten din. Gjør de ikke det, har du et avtalebrudd, men ingen styrerepresentant.
En investorobservatør er ikke en lovregulert rolle i aksjeloven. Den eneste observatøren loven gir regler om, er de ansattes observatør i større selskaper (§ 6-4). Rettighetene til investorens observatør avhenger derfor helt av avtalen. Det har betydning for stemmegivning, informasjonstilgang og ansvar.
| Rettslig stilling | Styremedlem | Investorobservatør |
|---|---|---|
| Valg og registrering | Velges av generalforsamlingen eller gjennom en vedtektsfestet valgrett. Registreres i Foretaksregisteret | Ingen av delene. Rollen avtales i aksjonæravtalen eller investeringsavtalen |
| Beslutningsdyktighet og stemmerett | Teller med når styrets beslutningsdyktighet vurderes, og har stemmerett (aksjeloven § 6-24 og § 6-25) | Ingen av delene. Møteadgang og dokumenttilgang følger av avtalen |
| Inhabilitet | Må fratre behandlingen av saker med særlig personlig eller økonomisk betydning (aksjeloven § 6-27) | Omfattes ikke av regelen som styremedlem |
| Protokoll | Kan kreve uenighet protokollført. Signering følger reglene og det avgrensede unntaket i § 6-29 (aksjeloven § 6-29) | Har ikke styremedlemmets lovbestemte signeringsplikt eller rett til protokollført uenighet. Eventuelle tilleggsordninger må avtales |
| Ansvar | Personlig ansvar for tap som forsettlig eller uaktsomt voldes i vervet (aksjeloven § 17-1) | Ikke ansvar som styremedlem. Kan omfattes av aksjeloven § 17-1, andre ledd, ved aktiv medvirkning til tap |
| Taushetsplikt | Ingen generell lovfestet taushetsplikt. Bygger på plikten overfor selskapet, misbruksregelen og forretningshemmelighetsloven | Avtal taushetsplikt skriftlig. Lovbestemte begrensninger, blant annet vernet av forretningshemmeligheter, kan også gjelde |
En observatør har lavere ansvarsrisiko, men kan fortsatt bli ansvarlig. Andre ledd i § 17-1 omfatter alle som forsettlig eller uaktsomt medvirker til et tap voldt etter første ledd. Bestemmelsen er ikke begrenset til personer med formelle verv. En observatør som presser frem en beslutning vedkommende visste eller burde ha visst var ulovlig eller skadelig, kan derfor i prinsippet omfattes.
En observatør får ikke styremedlemmets plikter bare ved å delta i møtet. Tittelen avgjør likevel ikke ansvarsspørsmålet. Det må vurderes hva personen faktisk gjorde, hvilke avtaleplikter vedkommende hadde, og om vilkårene for forsettlig eller uaktsom medvirkning etter § 17-1 andre ledd er oppfylt. Verken taushet eller observatørstatus gir i seg selv vern mot ansvar.
Velg mellom styreplass og observatørplass ut fra størrelsen på investeringen og arbeidet du skal gjøre. Det som omtales som vanlig her, bygger på praksis i englenettverk. I venture-runder med en institusjonell lead investor opplyser Simonsen Vogt Wiig at lead investor vanligvis utpeker ett eller to styremedlemmer.
| Din posisjon | Hva du bør be om |
|---|---|
| Én liten investering | Observatørplass eller bare informasjonsrettigheter. Å kreve styreplass for en investering som ikke begrunner arbeidsinnsatsen, får deg til å fremstå som uerfaren og påfører selskapet mer arbeid med styreoppfølging. |
| Medlem av et syndikat | Ingen individuell plass. Syndikatets lead investor tar styreplassen hvis gruppen avtaler det. Medlemmene får informasjon gjennom en rapporteringsplikt for selskapet. |
| Lead investor i et syndikat | Én styreplass som du innehar personlig, med rapporteringsordningen nedenfor avtalt med selskapet før du takker ja. |
| Sektorspesialist som gründerne ønsker i styret | Styreplassen, på grunnlag av det du bidrar med, og pliktene som følger med. Les artikkelen om styrevervet før du takker ja. |
| Eierandel over en tidel, eller et syndikat over en tredel | De lovfestede rettighetene dere allerede har, skrevet inn i avtalen så resten av eierne kjenner dem, samt styreplass eller observatørplass etter avtale. |
Saker som krever investorsamtykke
En bestemmelse om særskilt investorsamtykke krever investorens godkjenning før bestemte beslutninger tas. Den gir et avtalt vern i tillegg til lovens stemmeregler. Etter § 5-18 krever en vanlig vedtektsendring minst to tredeler av både de avgitte stemmene og aksjekapitalen som er representert. Møter du og kontrollerer mer enn en tredel av ett av disse grunnlagene, kan du hindre at kravet oppfylles. Det stopper ikke alle beslutninger. Styret kan for eksempel allerede ha en gyldig emisjonsfullmakt. Kontroller stemmerett, fremmøte og eksisterende fullmakter før du regner en eierandel som en vetorett.
I norske venture-runder er løsningen en samtykkerett for eiere av to tredeler av preferanseaksjene. Den gjelder vedtektsendringer, endringer i kapitalstrukturen, gjeld, fusjoner og omorganiseringer, store avtaler og investeringer, utbytte og nøkkelansettelser, ifølge Simonsen Vogt Wiig. Vurder et forslag opp mot denne tabellen.
| Sak | Hvorfor den hører hjemme på listen | Hva som går for langt i en englerunde |
|---|---|---|
| Vedtektsendringer, nye aksjer, opsjoner og konvertible lån | Hver av dem endrer det du eier, eller rettighetene som følger med. Det vanlige kravet ved vedtektsendring er to tredeler av både avgitte stemmer og representert kapital (aksjeloven § 5-18). Kontroller reglene for det aktuelle instrumentet og eventuelle styrefullmakter. Ikke alle tildelinger krever et nytt generalforsamlingsvedtak | Veto mot opsjonspoolen for ansatte som ble avtalt i selve runden |
| Låneopptak og sikkerhetsstillelse over en terskel | Gjeld går foran deg, og pant binder opp eiendeler som inngår i verdien du investerer i | En så lav terskel at vanlig leverandørkreditt krever samtykke |
| Salg av selskapet eller virksomheten, fusjoner og omorganiseringer | Disse beslutningene avgjør exit og fordelingen av oppgjøret | Et veto som lar én liten eier blokkere et salg medsalgsplikten var ment å sikre |
| Avtaler med nærstående | Verdier kan flyttes fra selskapet til gründere eller deres selskaper. § 3-8 krever styregodkjenning for avtaler som omfattes av bestemmelsens virkeområde og terskler, med flere unntak. Avtalen kan i tillegg kreve investorsamtykke | Samtykke til hvert refusjonskrav fra en gründer |
| Godtgjørelse til gründere og ledelse | Lønn er gründernes første uttak fra pengene du skyter inn | Veto mot vanlige ansettelser under ledernivå |
| Årsbudsjettet og vesentlige avvik | Budsjettet er planen du finansierte. Et avvik er en endring av planen | Godkjenning av budsjettet linje for linje, eller samtykke til hver avtale over et ubetydelig beløp |
| Utbytte | Penger forlater selskapet før exit | Ingen. Denne er kort og ukontroversiell |
Legg vetoet til et investorflertall. Da forhandler selskapet med én samlet stemme, og ingen enkelt eier kan stanse det. Avtal en fremgangsmåte hvis vetoet låser saken: først løftes uenigheten til dem dere har utpekt for å løse den, og til slutt kan en avtalt kjøpsordning la den ene siden kjøpe ut den andre. Begge deler betyr mer enn lengden på listen.
Et veto som låser situasjonen, er ikke ulovlig i seg selv. Bruken begrenses av misbruksreglene: Verken generalforsamlingen (§ 5-21) eller styret (§ 6-28) kan handle slik at enkelte aksjonærer får en urimelig fordel på andre aksjonærers eller selskapets bekostning.
En aksjonær kan kreve innløsning gjennom retten når tungtveiende grunner taler for uttreden på grunn av en alvorlig og varig konflikt om driften (§ 4-24). Søksmålet må reises innen rimelig tid. Kravet kan ikke føre frem hvis innløsningen vil skade virksomheten vesentlig eller ellers være urimelig overfor selskapet. Det samme gjelder hvis selskapet finner en annen kjøper som vil betale minst innløsningsbeløpet. Bestemmelsen omfatter også visse tilfeller av myndighetsmisbruk.
Informasjonsrettigheter
Lovens sikkerhetsnett er opplysningsretten på generalforsamlingen etter § 5-15, offentlige regnskaper og aksjeeierboken. Du har ingen lovfestet rett til styrepapirer, internregnskaper, månedsrapporter eller et datarom. Uten avtalefestede informasjonsrettigheter kan du bli henvist til den årlige generalforsamlingen og historiske regnskaper.
Informasjonsrettigheter er vanlig i norske aksjonæravtaler for venture-investeringer. De dekker drift, økonomi og resultater. Avtal rettighetene, og legg plikten på selskapet ved å gjøre det til part i avtalen. Da er det selskapet som har ansvar for å gi investorene informasjon.
- Internregnskap og tall for kontantbeholdning og hvor lenge pengene varer, med avtalt hyppighet.
- Driftsmålene investeringsgrunnlaget bygger på, i samme format hver gang.
- Årsbudsjettet før året starter, og vesentlige avvik når de oppstår.
- Alle endringer i cap table, inkludert tildelte opsjoner og utstedte finansieringsinstrumenter.
- Tilgang til revisor og regnskapene på forespørsel, og et datarom som holdes oppdatert mellom rundene.
Tilpass rapporteringshyppigheten til selskapets fase og kostnaden ved å lage rapporten. Bruk deretter det du mottar. Hvis du aldri følger opp rapportene, kan gründerne oppfatte dem som en ren formalitet.
Rapportering fra styremedlemmet du har nominert
Et styremedlem nominert av en investor har vervet personlig og plikter overfor selskapet, ikke overfor investoren som nominerte vedkommende. Norsk veiledning forventer at styremedlemmet rapporterer tilbake til dem som valgte vedkommende gjennom naturlige kanaler. Svaret er derfor ikke at styreinformasjon aldri kan deles.
Grensen er at styret ikke må handle slik at enkelte aksjonærer får en urimelig fordel på andre aksjonærers eller selskapets bekostning (aksjeloven § 6-28). Aksjonærens egen opplysningsrett er dessuten en avgrenset rett som utøves på generalforsamlingen (aksjeloven § 5-15). Grensene krever en vurdering i hvert tilfelle.
Når et syndikat skal holdes informert, legges rapporteringsplikten på selskapet i aksjonæravtalen. Styrets samtykke protokollføres, og mottakerne bindes av taushetsplikt. Aksjonæravtalen kan ikke gjøre styremedlemmet til investorens rapporteringskanal.
Styret kan vedta en slik ordning fordi det forvalter selskapets virksomhet (§ 6-12). Vedtaket bør dekke følgende punkter.
- Slå fast at rapporteringsordningen er i selskapets interesse.
- Avgrense hvilke opplysninger som kan deles.
- Binde investoren som mottar opplysningene, med en taushetserklæring og begrense bruken til oppfølging av investeringen.
- Unnta innsideinformasjon, andres forretningshemmeligheter, personopplysninger og saker der investoren har en interessekonflikt.
- Bygge på en ordning de øvrige aksjonærene har godtatt i aksjonæravtalen eller vedtektene.
Et styrevedtak gjør ikke enhver deling lovlig. Selskapet må fortsatt følge forbudet mot urimelige fordeler, vernet av forretningshemmeligheter og andre regler som gjelder. Styremedlemmets plikter overfor selskapet består. Rapporteringsordningen er et praktisk forslag som må vurderes for det enkelte selskapet, ikke en lovbestemt garanti for at delingen er tillatt.
Hvor rettighetene skal stå, og hvem de binder
Aksjeloven regulerer ikke aksjonæravtaler. Avtalen er en vanlig kontrakt. Lovkommentaren av Aarbakke mfl. forklarer hva dette innebærer. De bygger på juridisk litteratur og alminnelig avtalerett. Ingen enkelt lovbestemmelse eller dom fastsetter dem samlet.
| Spørsmål | Vedtekter | Aksjonæravtale |
|---|---|---|
| Hvem er bundet? | Selskapet, selskapsorganene og alle nåværende og fremtidige aksjonærer | Partene som har signert. Selskapet bare hvis det er part, og heller ikke da i strid med ufravikelig selskapsrett |
| En ny aksjonær | Bindes automatisk | Bindes først ved tiltredelse. Gjør derfor en tiltredelseserklæring til vilkår ved hver overdragelse og tegning |
| Et vedtak i strid med dokumentet | En selskapsrettslig handling i strid med vedtektene kan angripes og settes til side | Handlingen blir stående. Beføyelsen er avtalebasert: erstatning eller midlertidig forføyning mellom partene, aldri ugyldighet |
| Hva hører hjemme her? | Aksjeklasser, overdragelsesbegrensninger, valgrett etter aksjeloven § 6-3, styrets størrelse og funksjonstid samt avvikende flertallskrav | Stemmeavtaler, medsalgsplikt og medsalgsrett mellom partene, informasjonsforpliktelser, vilkår ved fratreden og saker som krever særskilt samtykke |
| Innsyn | Offentlig, registrert i Foretaksregisteret | Privat |
Ved motstrid regulerer vedtektene den selskapsrettslige handlingen, mens avtalen regulerer ansvaret mellom partene. En avtale kan ikke sette til side ufravikelig selskapsrett. Sentrale grenser følger av reglene om likebehandling, myndighetsmisbruk, flertall, vern av selskapets kapital og hvem som kan ta hvilke beslutninger.
Når alle aksjonærene er part i avtalen, kan samspillet mellom avtalen og vedtektene bli tettere. Enstemmig opptreden fra aksjonærene kan erstatte enkelte formaliteter. Den kan fortsatt ikke sette til side regler som beskytter kreditorer og tredjeparter. Artikkelen om aksjonæravtalen går gjennom bestemmelsene i rekkefølge.
Hva styreplassen forplikter deg til
En styreplass er et verv med pliktene i kapittel 6 og det personlige ansvaret i § 17-1. Styret forvalter selskapet og må holde seg orientert om den økonomiske stillingen (§ 6-12).
Et styremedlem er ansvarlig for tap vedkommende forsettlig eller uaktsomt påfører selskapet, en aksjonær eller en tredjepart i vervet. Dette er styreansvar. En observatørplass unngår den delen av ansvaret som følger av selve vervet.
Hvis du tegner aksjer i runden ditt eget styre foreslår, oppstår spørsmålet om inhabilitet. Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen av en sak som har slik særlig betydning for vedkommende at personen har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i den (§ 6-27). Styrets forslag til kapitalforhøyelse etter § 10-3 er et forslag. Generalforsamlingen avgjør, og regelen gjelder ikke der. Det reduserer problemet på styrenivå.
Juridisk litteratur gir ikke et entydig svar på om et styremedlem som tegner på samme vilkår som alle andre, eller forholdsmessig etter eksisterende eierandel, er inhabilt ved behandlingen av forslaget. Lovkommentaren behandler tegning på like vilkår som noe som normalt ikke gjør styremedlemmet inhabilt, uten å trekke en skarp grense. Særskilt gunstig pris eller tildeling trekker i motsatt retning.
Velg en forsiktig fremgangsmåte: Avklar spørsmålet først, forlat møtet under den aktuelle saken og få det protokollført. Aksjeloven fastsetter ikke noe utover selve § 6-27. Disse trinnene er derfor veiledning og praksis.
Det følger heller ingen lovfestet taushetsplikt med vervet. Det som binder deg, er plikten overfor selskapet, § 6-28, forretningshemmelighetsloven og det selskapets egne dokumenter sier. Artikkelen om styrevervet forklarer plikter, ansvar og forsikring i detalj.
Ta styreplassen når investeringen eller arbeidet begrunner den, og du er innstilt på å fylle vervet for selskapet. Ta observatørplassen når det er informasjonen du trenger. Ved en liten investering kan du velge ingen av delene og avtale rapportering i stedet.