Ordliste
Norske og engelske begreper, side om side.
A
- regnskapsloven regnskapsloven
Loven om regnskapsplikt: hva årsregnskapet skal inneholde, hvilke standarder det skal følge, når det må være mottatt av Regnskapsregisteret og konsekvensene av for sen innsending. Loven gjør også innsendte regnskap offentlige. En aksjonær kan derfor hente dem uten å spørre selskapet.
- Les mer i disse artiklene:
- Regnskap, bokføring og tallene investorene kontrollerer
- virkelig verdi virkelig verdi
Verdsettelsesstandarden aksjeloven bruker flere steder, blant annet ved innløsning etter at selskapet har nektet samtykke til et aksjeerverv. Hva standarden innebærer i den enkelte saken, avgjøres av den aktuelle bestemmelsen og rettspraksisen knyttet til den, ikke av én felles formel.
- Les mer i disse artiklene:
- Salg av aksjer før selskapets exit
- alternativt investeringsfond alternativt investeringsfond
En innretning for kollektiv investering, utenom UCITS-fond, som henter kapital fra flere investorer og investerer etter en definert strategi til fordel for dem. Definisjonen er vid og uavhengig av organisasjonsform. Et selskap som samler engleinvesteringer, vil derfor som utgangspunkt omfattes og må ha en forvalter som er registrert hos eller har tillatelse fra Finanstilsynet.
- Les mer i disse artiklene:
- Syndikater og SPV-er i Norge
- årsregnskap årsregnskap
Selskapets lovpålagte regnskap for regnskapsåret: resultatregnskap, balanse og noter, etter de forenklede reglene for små foretak. Styret signerer og generalforsamlingen vedtar regnskapet. Etter innsending til Regnskapsregisteret er både regnskapet og innsendingsdatoen offentlige.
- årlige gjentakende inntekter årlige gjentakende inntekter
Avtalte abonnements- eller lisensinntekter, uttrykt som årsverdien av betalinger som fornyes med mindre kunden gjør noe aktivt. Engangsbetalinger, oppstart, installasjon, maskinvare og rådgivning er ikke med. Tallet bør kunne avstemmes mot fakturaer som faktisk er sendt.
- Les mer i disse artiklene:
- Markedsfeste og nøkkeltall som betyr noe i hver fase
- vedtekter vedtekter
Selskapets registrerte og offentlige grunnregler, med aksjekapital, eventuelle aksjeklasser og omsetningsbegrensninger som avviker fra lovens normalregler. Endring krever to tredeler av både avgitte stemmer og representert kapital på generalforsamlingen. Vedtektene binder selskapsorganene og alle senere aksjonærer, til forskjell fra en aksjonæravtale.
- rettighetsoverdragelse rettighetsoverdragelse
Dokumentet som overfører en bidragsyters rettigheter til det vedkommende har skapt, til selskapet. Norsk rett stiller ikke formkrav, så en bekreftende overdragelse kan signeres når som helst. Dokumentet må angi verkene, retten til å endre og retten til å overdra videre, og kreve levering av kildematerialet.
- Les mer i disse artiklene:
- Eierskap til immaterielle rettigheter: ansatte, oppdragstakere, universiteter og åpen kildekode
B
- konkurs konkurs
En insolvensbehandling som åpnes når selskapet ikke kan betale gjelden etter hvert som den forfaller. Boets midler fordeles til kreditorene etter lovens prioritetsrekkefølge. Aksjonærene kommer etter alle kreditorene og får i praksis ingenting tilbake.
- konkursbo konkursbo
Det særskilte boet som oppstår når selskapets eiendeler overtas til fordel for kreditorene og forvaltes av en rettsoppnevnt bostyrer. Tvangsoppløsning behandles på samme måte, selv om ingen kreditor har begjært konkurs og insolvens ikke er påvist.
- Les mer i disse artiklene:
- Avskriv investeringen og avslutt eierskapet
- reell rettighetshaver reell rettighetshaver
Den fysiske personen som til syvende og sist eier eller kontrollerer et selskap. Selskapet identifiserer og registrerer personen i registeret over reelle rettighetshavere innen lovens frist og holder opplysningene oppdatert når eierskapet endres.
- Les mer i disse artiklene:
- Forbered neste kapitalrunde fra første dag
- bindende forhåndsuttalelse bindende forhåndsuttalelse
En uttalelse fra Skatteetaten om skattekonsekvensene av en disposisjon før den gjennomføres. Den binder myndigheten på grunnlag av de fremlagte opplysningene, for skattyteren som ba om uttalelsen. Den avklarer et rettsspørsmål og kan ikke godkjenne en verdsettelse.
- Les mer i disse artiklene:
- Holdingstruktur og flytting av selskap til utlandet
- styreansvar styreansvar
Et styremedlems eller daglig leders personlige erstatningsansvar for tap vedkommende forsettlig eller uaktsomt påfører selskapet, en aksjonær eller andre i vervet. Ansvaret er individuelt og bygger på skyld. Hvert medlem vurderes mot det som med rimelighet kan kreves i samme situasjon, og terskelen for den som krever erstatning, er høy.
- styreprotokoll styreprotokoll
Den lovpålagte skriftlige dokumentasjonen av styrets behandling: tid og sted, deltakere, behandlingsmåte og vedtak. Ved uenighet skal det fremgå hvem som stemte imot. Alle medlemmer som deltok, signerer, men et styre med fem eller flere medlemmer kan velge to til å signere vedtak truffet i møte.
- bokføringsloven bokføringsloven
Loven som pålegger bokføringsplikt og regulerer bilag, fakturaer, regnskapssystem og oppbevaringstid. Alle norske aksjeselskaper er bokføringspliktige. Bokføringen må være oppdatert til hver rapporteringsfrist selskapet har.
- Les mer i disse artiklene:
- Regnskap, bokføring og tallene investorene kontrollerer
- mellomfinansiering mellomfinansiering
Kapital som hentes mellom to runder med fastsatt aksjepris for å ta selskapet til neste milepæl. I norsk praksis brukes konvertibelt lån eller SLIP, som konverteres i neste runde med rabatt, noen ganger med et verdsettelsestak. Forhandlingen skjer uten et alternativ.
- Les mer i disse artiklene:
- Hvor mye kapital bør du hente, og når?
- Nedrunder, brofinansiering og redningsfinansiering
- engleinvestor forretningsengel
En privatperson som investerer egne penger i selskaper i tidlig fase mot aksjer, alene eller sammen med andre i et syndikat. Engleinvestoren bruker sin egen kapital. En fondsforvalter investerer andres penger.
- Les mer i disse artiklene:
- Hva engleinvestering er, og hvordan avkastningen faktisk ser ut
- Passer engleinvestering for deg?
- Engleinvestormiljøet i Norge og Norden
- Slik bygger du en dealflow som er verdt tiden din
- Bygg porteføljen med reserver og risikospredning
Flere artikler
- Vær en nyttig investor uten å bli en belastning
- Hva engleinvestorer er, og hva de forventer tilbake
- Norsk finansiering av oppstartsselskaper, fase for fase
- Bygg og følg opp en oversikt over aktuelle investorer
- Introduksjoner og investorkontakt: slik får du et møte
- Håndter et nei fra en investor
- Gjør due diligence på investorene dine
- forretningsmodell forretningsmodell
Hvordan selskapet skaper verdi, leverer den og får betalt: hvem kunden er, hva kunden betaler og hvordan kostnaden ved å betjene én kunde til utvikler seg når volumet vokser. Hver gjenkjennelig modell har egne nøkkeltall, sammenligningsgrunnlag og typiske svakheter.
- Les mer i disse artiklene:
- Forretningsmodeller investorer forstår
- Forretningsmodell og enhetsøkonomi for investorer
C
- kapitalforhøyelse kapitalforhøyelse
En økning av selskapets registrerte aksjekapital, ved nye innskudd eller overføring fra egenkapitalen. Fremgangsmåten avhenger av gjennomføringen: generalforsamlingsvedtak eller gyldig registrert styrefullmakt kan benyttes. Ved nytegning av aksjer må kapitalforhøyelsen meldes til registrering innen tre måneder etter tegningsfristens utløp.
- kapitalnedsettelse kapitalnedsettelse
En reduksjon av registrert aksjekapital ved å senke aksjenes pålydende eller slette aksjer. Lavere pålydende kan åpne for en emisjon under tidligere pålydende, men tegningskursen må fortsatt minst tilsvare gjeldende pålydende. Om kreditorvarsel kreves, avhenger av formålet med og gjennomføringen av nedsettelsen.
- Les mer i disse artiklene:
- Nedrunder, brofinansiering og redningsfinansiering
- attest for skatt og merverdiavgift attest for skatt og merverdiavgift
En attest fra Skatteetaten som viser om virksomheten skylder skatt, arbeidsgiveravgift eller merverdiavgift, samt renter på hvert krav. Den dokumenterer at det ikke finnes restanser. Restanser er et signal om betalingsevnen, fordi skattekrav har prioritet foran de fleste andre krav.
- Les mer i disse artiklene:
- Regnskap, bokføring og tallene investorene kontrollerer
- eierskifte eierskifte
Tidspunktet da eiendomsretten til aksjer går fra én eier til en annen. Lovens mekanismer knytter seg til dette: samtykkekravet vurderes ved ervervet, og forkjøpsrett oppstår først etter eierskiftet. Forkjøpsretten gjelder dermed aksjer som allerede er overdratt.
- Les mer i disse artiklene:
- Salg av aksjer før selskapets exit
- kundefrafall kundefrafall
Hvor raskt selskapet mister kunder eller gjentakende inntekter. Kundefrafall måler tapte kunder i en måned mot kundene ved månedens start. Brutto inntektsfrafall måler tapte gjentakende inntekter mot inntektene ved periodens start. Netto inntektsbevaring tar også med vekst hos kunder som blir værende, og får derfor tapet til å fremstå mindre.
- aksjeloven aksjeloven
Loven som regulerer norske aksjeselskaper: selskapets organer, aksjekapitalen og fremgangsmåten for å endre den, aksjeoverdragelser og styrets plikter. Reglene er utgangspunktet enhver aksjonæravtale må forholde seg til.
- firmaattest firmaattest
En attest fra Foretaksregisteret som viser at selskapet er registrert, aksjekapitalen, styret og hvem som kan signere på selskapets vegne. Den viser situasjonen på utstedelsesdatoen. Bestill derfor en ny attest når du trenger den.
- Les mer i disse artiklene:
- Datarommet: komplett innholdsliste
- Kommersiell due diligence
- Dokumenter veien til markedet i pre-seed
- tvangsoppløsning tvangsoppløsning
Oppløsning besluttet av retten fordi selskapet ikke har oppfylt en lovpålagt plikt, for eksempel å levere komplett årsregnskap i tide. Et varsel gir frist til å rette forholdet. Deretter behandles boet som et konkursbo.
- Les mer i disse artiklene:
- Avskriv investeringen og avslutt eierskapet
- interessekonflikt interessekonflikt
En situasjon der investorens egen interesse, eller interessen til et selskap eller en person investoren er knyttet til, strider mot interessen til selskapet eller syndikatet investoren opptrer for. Englenettverkenes medlemsregler krever at slike konflikter unngås. Opplysningene som deretter gis om konflikten, følger praksis, ikke en fastsatt prosedyre.
- samtykkekrav ved eierskifte samtykkekrav ved eierskifte
Normalregelen om at erverv av aksjer krever selskapets samtykke. Svaret må nå kjøperen innen to måneder etter at selskapet fikk melding. Et avslag krever saklig grunn, og loven gir kjøperen bestemte alternativer hvis samtykke nektes.
- Les mer i disse artiklene:
- Salg av aksjer før selskapets exit
- konvertibelt lån konvertibelt lån
Et lån med rett til oppgjør i nye aksjer. Det konverteres i neste runde med fastsatt aksjepris, vanligvis med rabatt eller et tak på verdsettelsen. Aksjeloven regulerer låneformen direkte, og generalforsamlingen vedtar den med to tredels flertall.
- Les mer i disse artiklene:
- Sette prisen på runden eller utsette den
- Finansiell due diligence og en pålitelig cap table
- Verdsettelse i tidlig fase: hvordan prisen faktisk settes
- Investeringsinstrumenter: aksjer, konvertible lån og norsk praksis
- Hva engleinvestorer er, og hva de forventer tilbake
Flere artikler
- åndsverkloven åndsverkloven
Den norske loven om opphavsrett. Den regulerer den automatiske overgangen av opphavsrett til datamaskinprogrammer laget av ansatte som del av arbeidet. Rettighetene går til arbeidsgiveren, med adgang til å endre programmet og overdra rettighetene videre. Loven regulerer også hvor langt en avtalt rettighetsoverdragelse rekker.
- Les mer i disse artiklene:
- Hvem eier rettighetene? Ansatte, oppdragstakere og universiteter
- folkefinansieringsloven folkefinansieringsloven
Loven som innlemmer EUs folkefinansieringsforordning i norsk rett, med ikrafttredelse 1. august 2026. Etter loven trenger tilbydere av folkefinansiering til næringsvirksomhet tillatelse fra Finanstilsynet, som fører tilsyn med plattformene og håndhever reglene.
- Les mer i disse artiklene:
- Slik investerer engleinvestorer: alene, sammen, gjennom fond eller plattform
D
- datarom datarom
En strukturert samling dokumenter selskapet gjør tilgjengelig for kontroll under en finansieringsrunde, vanligvis med én mappe per kategori i sjekklisten. Tilgangen styres, og strukturen følger normalt investorens dokumentliste, med én mappe per forespørsel.
- utvanning utvanning
At en eksisterende aksjonærs prosentvise eierandel blir mindre når selskapet utsteder nye aksjer. En investering på ti millioner i et selskap verdsatt til tjue millioner før investeringen gir de nye investorene ti av tretti. Hver tidligere eierandel blir to tredeler av det den var.
- Les mer i disse artiklene:
- Verdsettelse i tidlig fase: hvordan prisen faktisk settes
- Lag en investeringsstrategi og bestem investeringsbeløpet
- Slik leser du et pitchdeck kritisk
- Finansiell due diligence og en pålitelig cap table
- Likvidasjonspreferanse, utvanningsbeskyttelse og pro rata
Flere artikler
- Cap table og utvanning gjennom flere runder
- Opsjonspooler og skatteordningen for oppstartsselskaper
- Bygg porteføljen med reserver og risikospredning
- Oppfølgingsinvesteringer og forholdsmessig deltakelse
- De vanligste feilene engleinvestorer gjør
- Gründeravtaler, opptjening av aksjer og cap table-en du blir vurdert på
- Slik kan du tenke om verdsettelse i pre-seed og seed
- Utvanning: cap table tre runder frem
- Opsjonspooler og insentiver for ansatte i Norge
- rettet emisjon rettet emisjon
En emisjon rettet mot navngitte tegnere, fremfor mot aksjonærene i forhold til eierandelene deres. Å fravike den lovbestemte fortrinnsretten krever to tredeler av både avgitte stemmer og representert kapital. Stemmene til gruppen som støtter finansieringen, avgjør derfor om emisjonen kan gjennomføres.
- Les mer i disse artiklene:
- Brofinansiering og vanskelige samtaler
- inhabilitet inhabilitet
Et styremedlem eller daglig leder kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av en sak som har slik særlig betydning for vedkommende eller en nærstående at det foreligger en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse. Det avgjørende er at interessen strider mot selskapets, og hvor sterk motsetningen er.
- Les mer i disse artiklene:
- Interessekonflikter, fortrolighet og NorBANs medlemsreglement
- medsalgsplikt medsalgsplikt
En plikt for minoritetsaksjonærer til å delta i et salg som er godkjent av et bestemt flertall, slik at kjøperen kan overta alle aksjene. Aksjeloven har ingen slik regel. Plikten finnes bare hvis den er tatt inn i en avtale eller vedtektene.
- due diligence (selskapsgjennomgang) selskapsgjennomgang
Kontroll av selskapets opplysninger før en investering gjennomføres, vanligvis kalt due diligence. Arbeidet deles i kommersielle, finansielle, juridiske og tekniske undersøkelser. Formålet er å bekrefte at det som er presentert i pitchen, møtene og modellen, er riktig, fullstendig og dokumentert.
- Les mer i disse artiklene:
- Due diligence: hvor mye er nok?
- Den første vurderingen på 20 minutter
- Slik vurderer du gründerteamet
- Vurder markedet, tidspunktet og konkurransen
- Vurder produktet, teknologien og rettighetene
Flere artikler
- Kommersiell due diligence
- Teknisk due diligence og produktgjennomgang
- Sjekkliste for due diligence og dokumenter til datarommet
- Forbered et porteføljeselskap på exit
- Slik foregår et selskapsoppkjøp
- De vanligste feilene engleinvestorer gjør
- Samarbeid i syndikater og pliktene til lead investor
- Er du klar for investorer? Vurder selskapet selv
- Datarommet: komplett innholdsliste
- Slik holder du pitchen: fremføring, spørsmål og demonstrasjon
- Styr kapitalinnhentingen frem til gjennomføring
- Kom deg gjennom due diligence
- Gjør due diligence på investorene dine
- handleplikt handleplikt
Styrets lovpålagte plikt når det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig. Styret skal behandle saken straks og innkalle generalforsamlingen innen lovens frist. Det skal foreslå tiltak som gjenoppretter en forsvarlig situasjon, eller foreslå oppløsning hvis det ikke lar seg gjøre.
- Les mer i disse artiklene:
- Nedrunder, brofinansiering og redningsfinansiering
- Brofinansiering og vanskelige samtaler
E
- tilleggsvederlag tilleggsvederlag
En del av salgsprisen som avhenger av resultater etter gjennomføringen. Beløpet er vederlag for aksjene når det avhenger av virksomhetens resultater. Det kan omklassifiseres til arbeidsinntekt hvis det knyttes til at selgerne fortsetter å arbeide eller lar være å konkurrere.
- Les mer i disse artiklene:
- Slik foregår et selskapsoppkjøp
- arbeidstakeroppfinnelse arbeidstakeroppfinnelse
En patenterbar oppfinnelse gjort av en ansatt. Den tilhører oppfinneren med mindre arbeidsgiveren krever rettigheter til den. Den ansatte varsler skriftlig, og arbeidsgiveren har fire måneder fra varselet til å fremsette kravet. Hvor omfattende rettigheter arbeidsgiveren kan kreve, avhenger av sammenhengen mellom oppfinnelsen og arbeidet.
- arbeidstakeroppfinnelsesloven arbeidstakeroppfinnelsesloven
Loven om oppfinnelser gjort av ansatte. Den gjelder bare oppfinnelser som kan patenteres i Norge, uavhengig av om det faktisk søkes patent. Kode, design, tekst og data faller utenfor. Arbeidsgiveren får ingen rettigheter automatisk etter denne loven, men må kreve dem.
- Les mer i disse artiklene:
- Hvem eier rettighetene? Ansatte, oppdragstakere og universiteter
- arbeidsgiveravgift arbeidsgiveravgift
En avgift arbeidsgiveren betaler i tillegg til lønn, feriepenger og pensjonsinnskudd. Satsen avhenger av sonen virksomheten er registrert i. Den samme lønnen koster derfor mer for et selskap i Oslo enn for et selskap lengst nord i landet.
- Les mer i disse artiklene:
- Den økonomiske modellen investorene forventer
- foretak foretak
Den andre av de to enhetene Statistisk sentralbyrå bruker for å telle virksomheter: den juridiske enheten som eier og driver virksomheten, uansett hvor mange steder den drives fra. Antall bedrifter og antall foretak i samme bransje er forskjellig. Når du beregner et marked, må du velge enheten som faktisk kjøper, og bruke den konsekvent.
- Les mer i disse artiklene:
- Markedsanslag som tåler å bli etterprøvd
- folkefinansiering folkefinansiering
Kapitalinnhenting ved å selge aksjer til mange små investorer gjennom en nettplattform. Den retter seg mot samme tidlige fase som engleinvesteringer, men selskapet får mange passive eiere uten en erfaren investor med ved bordet.
- bedrift bedrift
En av de to enhetene Statistisk sentralbyrå bruker for å telle virksomheter: en lokal driftsenhet på ett sted, for eksempel et depot, et kontor eller en fabrikk. Et transportselskap med tre depoter er tre bedrifter og ett foretak. Antallene skiller seg tilsvarende fra hverandre.
- Les mer i disse artiklene:
- Markedsanslag som tåler å bli etterprøvd
- utflyttingsskatt utflyttingsskatt
Skatt på urealiserte gevinster på bestemte eiendeler ved utflytting eller overføring til utlandet. Reglene avhenger av datoen og typen hendelse. For hendelser fra 20. mars 2024 løper betalingsordningene som hovedregel i inntil tolv år. Senere hendelser kan utløse betaling eller påvirke utsettelsen. Se Skatteetatens veiledning for reglene som gjelder.
- Les mer i disse artiklene:
- Investeringer over landegrensene
- Holdingstruktur og flytting av selskap til utlandet
F
- finansmodell finansmodell
Regnearket som viser selskapets forventede utvikling i inntekter og kostnader, bygget på forhold som driver virksomheten. I seedfasen vurderer investorer særlig resonnementene modellen viser om hva som påvirker driften.
- Les mer i disse artiklene:
- Den økonomiske modellen investorene forventer
- rammeavtale rammeavtale
En offentlig kontrakt som fastsetter vilkårene for fremtidige kjøp, og som bare kan brukes mellom de opprinnelige partene. Oppdragsgiveren oppgir anslått og maksimal verdi eller mengde. Når bestillingene når maksimum, er avtalen brukt opp, og leverandøren har ingen ytterligere leveringsplikt.
- Les mer i disse artiklene:
- Dokumenter veien til markedet i pre-seed
- bedrageri bedrageri
Et strafferettslig begrep for å skaffe seg en vinning gjennom villedning. Det er staten som straffeforfølger forholdet, ikke investoren som tapte penger. Et privat krav som bygger på samme handling, behandles separat etter de vanlige reglene om erstatningsansvar og mislighold.
- Les mer i disse artiklene:
- Bedrageri, villedende opplysninger og når du bør stoppe
G
- generalforsamling generalforsamling
Aksjonærenes beslutningsorgan. Vanlige vedtak krever mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Vedtektsendringer, kapitalforhøyelser og fravikelse av fortrinnsrett krever to tredeler av både avgitte stemmer og aksjekapitalen som er representert på møtet.
- Les mer i disse artiklene:
- Aksjeloven: det viktigste for investorer
- Juridisk due diligence i et norsk AS
- Styringsrettigheter: styreplass, observatør og samtykkekrav
- Oppfølging: rapportering, nøkkeltall og tidlige faresignaler
- Få orden på selskapet før du henter kapital
Flere artikler
- Sette prisen på runden eller utsette den
- Opsjonspooler og insentiver for ansatte i Norge
- Gjennomfør en finansieringsrunde i Norge
- Investorrapportering som legger grunnlaget for neste runde
- Samarbeid med en engleinvestor i styret
- Forbered neste kapitalrunde fra første dag
- Det utenlandske investorer synes er uklart ved et norsk AS
- generelle vilkår for FoU-prosjekter generelle vilkår for FoU-prosjekter
Standardvilkårene Forskningsrådet knytter til støtte til forskning og utvikling. De fastsetter hva mottakeren skal rapportere, hva som krever godkjenning, blant annet bytte av prosjektansvarlig, og hva som skjer med støtten når prosjektet eller selskapet endres.
- Les mer i disse artiklene:
- Offentlig medinvestering og støtteordninger
- tilskudd tilskudd
Offentlige penger til et definert prosjekt, uten at støttegiveren får aksjer eller krever tilbakebetaling. Selskapet må søke, følge en plan og rapportere. Tilskudd utbetales mot dokumenterte kostnader, krever ofte tilsvarende privat kapital, og for mye utbetalt støtte skal betales tilbake.
- bruttomargin bruttomargin
Inntekter minus alle kostnader ved å lage, levere og støtte produktet: drift av IT-tjenester, betalingsgebyrer, kundeoppstart, brukerstøtte, maskinvare og tredjepartslisenser. Tallet avhenger av hvilke kostnader som er tatt med. Oppgi derfor sammensetningen sammen med tallet, slik at leseren slipper å gjette.
- Les mer i disse artiklene:
- Enhetsøkonomi og nøkkeltallene som betyr noe i hver fase
H
- holdingselskap holdingselskap
Et selskap som har som formål å eie aksjer i andre selskaper. Norske investorer eier ofte porteføljeaksjer gjennom et holdingselskap. Et salg av holdingselskapet flytter dermed det økonomiske eierskapet uten å berøre porteføljeselskapets egne omsetningsbegrensninger.
- feriepenger feriepenger
Betaling opptjent ett år for ferie året etter, beregnet som en lovbestemt prosent av årets lønn. Prosentsatsen er høyere når det er avtalt lengre ferie. Feriepengene føres som en forpliktelse i opptjeningsåret og utbetales året etter.
- Les mer i disse artiklene:
- Den økonomiske modellen investorene forventer
I
- stiftelsesdokument stiftelsesdokument
Dokumentet som stifter selskapet, med vedtektene og stifternes tegning av de første aksjene. Selskapet eksisterer som rettssubjekt når det er registrert i Foretaksregisteret. Dokumentet etterspørres ved due diligence fordi de opprinnelige vilkårene ikke finnes noe annet sted.
- Les mer i disse artiklene:
- Investere personlig eller gjennom et AS
- skadesløsholdelse skadesløsholdelse
Et løfte om å dekke investorens tap knyttet til et bestemt forhold hvis det påfører selskapet kostnader, uavhengig av hva det er opplyst om. Det dekker et kjent problem, som et omtvistet krav eller en restanse, som en garanti ikke dekker fordi opplysningene har plassert forholdet utenfor garantien.
- Les mer i disse artiklene:
- Hva funn fra due diligence betyr for pris og vilkår
- immaterielle rettigheter immaterielle rettigheter
Rettighetene til det selskapet har skapt, fremfor kjøpt: opphavsrett til kode og annet materiale, patenter, varemerker, design og beskyttet knowhow. Norsk rett overfører svært lite av dette automatisk til selskapet. Eierskapet må derfor dokumenteres for hver bidragsyter, gjennom dokumentene som overførte vedkommendes rettigheter.
L
- intensjonsavtale intensjonsavtale
Et dokument som beskriver hva to parter har til hensikt å gjøre, ofte en mulig kundes plan om å kjøpe eller en investors plan om å investere. Norsk lov har ingen egen kategori for uforpliktende dokumenter. Om dokumentet binder partene, avhenger derfor av ordlyden og sammenhengen, ikke overskriften.
- tilbudsbrev tilbudsbrev
Brevet der en offentlig støttegiver innvilger støtte, og som inneholder vilkårene. Hvis standardvilkårene følger som vedlegg i stedet for å være offentlig publisert, er brevet og vedleggene det eneste stedet vilkårene faktisk kan leses.
- Les mer i disse artiklene:
- Offentlig medinvestering og støtteordninger
- Tilskudd og annen støtte ved siden av egenkapital
- likvidasjonspreferanse likvidasjonspreferanse
En avtalt rett til å få betalt først, opptil et bestemt beløp, når selskapet selges eller avvikles. I europeisk tidligfase er normen én gang investeringen, uten rett til også å delta i den resterende fordelingen. Ved en beskjeden exit kan preferansene samlet bruke opp hele salgsbeløpet.
- bindingstid bindingstid
En avtalt periode der en aksjonær ikke kan selge aksjene sine. I norske selskaper i tidlig fase står bindingstiden i aksjonæravtalen sammen med omsetningsbegrensninger og vilkår ved fratreden. Den gjelder gründeraksjer uansett om de er opptjent gjennom vesting eller ikke.
- Les mer i disse artiklene:
- Opptjening av gründeraksjer og bindingstid etter norsk rett
M
- daglig leder daglig leder
Selskapets øverste leder, et lovregulert verv etter aksjeloven. Daglig leder driver den løpende virksomheten og kan representere selskapet i saker som hører til den. Saker av uvanlig art eller stor betydning går til styret, som ansetter og kan avsette daglig leder.
- obligatorisk tjenestepensjon obligatorisk tjenestepensjon
Pensjonssparingen en arbeidsgiver som omfattes av ordningen, må gjøre for de ansatte. Minstekravet er en prosentandel av inntekten fra første krone. Det er en lønnskostnad fra første ansatte, og det beregnes også arbeidsgiveravgift av innskuddene.
- Les mer i disse artiklene:
- Den økonomiske modellen investorene forventer
- markedsstørrelse markedsstørrelse
Et anslag over hvor store inntekter et definert kundesegment kan gi med selskapets egen pris. En beregning nedenfra deler markedet inn i enheter som kan telles, teller faktiske enheter og fastslår hva hver betaler årlig. Da kan investoren etterprøve tallet.
- Les mer i disse artiklene:
- Markedsanslag som tåler å bli etterprøvd
- milepæl milepæl
Et mål selskapet vil nå, som øker verdien i den neste investorens øyne. Målet må være målbart og mulig å kontrollere for en utenforstående. Størrelsen på kapitalrunden følger av milepælen pengene skal finansiere, og antall måneder det tar å nå den.
- Les mer i disse artiklene:
- Hvor mye kapital bør du hente, og når?
N
- pålydende pålydende
Beløpet per aksje som fastsettes i vedtektene sammen med aksjekapitalen, og som er likt for alle aksjer i samme klasse. Det er ikke prisen som betales i en kapitalrunde. Emisjonsvedtaket angir både de nye aksjenes pålydende og beløpet som skal betales per aksje. Dette er to ulike tall.
- Les mer i disse artiklene:
- Cap table og utvanning gjennom flere runder
- Nedrunder, brofinansiering og redningsfinansiering
- forvalterregistrering forvalterregistrering
En ordning der en godkjent institusjon føres i aksjeeierregisteret i stedet for den reelle eieren. Ordningen gjelder et AS bare når vedtektene bestemmer at aksjene skal registreres i en verdipapirsentral. Et vanlig AS har ingen slik forvalterregistrering; hver aksjonær står oppført med navn.
- Les mer i disse artiklene:
- Syndikater og SPV-er i Norge
- konkurranseklausul konkurranseklausul
En bestemmelse som begrenser adgangen til å konkurrere med virksomheten etter at man slutter. Mellom arbeidsgiver og arbeidstaker setter arbeidsmiljøloven grenser: skriftlig avtale, ikke større omfang enn arbeidsgiverens særlige behov for vern, maksimalt ett år etter avslutningen av arbeidsforholdet og kompensasjon i perioden begrensningen gjelder.
- Les mer i disse artiklene:
- Opptjening av gründeraksjer og bindingstid etter norsk rett
- Slik foregår et selskapsoppkjøp
- konfidensialitetsavtale konfidensialitetsavtale
En avtale som fastsetter hva partene kan gjøre med opplysninger den andre deler. Den avklarer spørsmål forretningshemmelighetsloven lar stå åpne for diskusjon: tillatt bruk, pliktens varighet, hvem opplysningene kan deles med, om plikten er gjensidig, og hva tilbakelevering eller sletting krever.
- Les mer i disse artiklene:
- Interessekonflikter, fortrolighet og NorBANs medlemsreglement
- NOKUS-selskap NOKUS-selskap
Et utenlandsk selskap som er hjemmehørende i et lavskatteland og kontrollert av norske deltakere. Deltakerne skattlegges for sin forholdsmessige andel av overskudd eller underskudd, uavhengig av utdelinger. Det kan derfor oppstå skatt på penger deltakeren ikke har mottatt.
- Les mer i disse artiklene:
- Investeringer over landegrensene
O
- opsjonsavtale opsjonsavtale
Dokumentet som tildeler én ansatt opsjoner etter selskapets opsjonsprogram, og som den ansatte signerer. Det angir innehaver, antall opsjoner og tildelingsdato og anvender programmets regler om innløsningskurs, opptjening og perioden opsjonene kan brukes.
- Les mer i disse artiklene:
- Opsjonspooler og insentiver for ansatte i Norge
- Opsjonspooler og skatteordningen for oppstartsselskaper
P
- fritaksmetoden fritaksmetoden
Regelen som fritar et norsk selskap for skatt på gevinst fra aksjer det eier, og bare skattlegger en liten del av mottatt utbytte. Til gjengjeld gis det ikke fradrag for tap på disse aksjene. Skatteetaten beskriver hvilke selskaper og aksjeinvesteringer som omfattes.
- patent patent
En enerett til en teknisk oppfinnelse som er ny og har oppfinnelseshøyde, innvilget og registrert av Patentstyret. Retten varer i opptil tjue år fra søknaden leveres, så lenge årsavgiftene betales. Offentliggjøring av oppfinnelsen hvor som helst før innlevering kan hindre at søknaden blir godkjent.
- Les mer i disse artiklene:
- Vurder produktet, teknologien og rettighetene
- personopplysninger personopplysninger
Opplysninger som gjelder en identifisert eller identifiserbar person. Alle selskaper som behandler dem, har plikter etter personopplysningsloven, som innlemmer GDPR. Ved due diligence kontrolleres det grunnleggende: protokoll over behandlingsaktiviteter, avtale med hver databehandler og grunnlag for overføring ut av EØS.
- Les mer i disse artiklene:
- Teknisk due diligence og produktgjennomgang
- pilotkunde pilotkunde
En kunde som betaler for å prøve produktet i faktisk bruk. Det viser betalingsvilje for å løse problemet, men ikke at kunden vil fornye. Verdien som bevis avhenger derfor av at prisen ligger nær listepris, fakturaen er betalt og tidspunktet for overgang til vanlig kundeforhold er avtalt.
- Les mer i disse artiklene:
- Dokumenter veien til markedet i pre-seed
- pitchdeck pitchdeck
Den korte presentasjonen selskapet bruker for å presentere en investeringsmulighet. Investoren vurderer hver påstand som dokumentert, mulig å kontrollere senere eller bare pynt.
- pant i aksjer pant i aksjer
Sikkerhet i selve aksjene, ikke i selskapets eiendeler. Pantsettelse er tillatt med mindre vedtektene utelukker det. Pantet får rettsvern når selskapet får melding, slik at konkurrerende panteretter får prioritet etter når selskapet fikk melding om dem. Pantet fremgår ikke av noe offentlig register.
- Les mer i disse artiklene:
- Juridisk due diligence i et norsk AS
- forkjøpsrett forkjøpsrett
De andre aksjonærenes rett til å overta aksjer som skifter eier. Etter aksjelovens normalregel oppstår retten først når en overdragelse er avtalt, og den må brukes innen to måneder. Avtaler og vedtekter gjør den ofte om til en rett til å få aksjene tilbudt før salg.
- Les mer i disse artiklene:
- Aksjeloven: det viktigste for investorer
- Term sheet, klausul for klausul
- Aksjonæravtalen, klausul for klausul
- Medsalgsplikt og medsalgsrett i praksis
- Salg av aksjer før selskapets exit
Flere artikler
- Samarbeid i syndikater og pliktene til lead investor
- Gründeravtaler, opptjening av aksjer og cap table-en du blir vurdert på
- Slik leser du et term sheet som gründer
- Aksjonæravtalen fra gründerens side
- Hent kapital fra internasjonale investorer som norsk selskap
- Det utenlandske investorer synes er uklart ved et norsk AS
- fortrinnsrett fortrinnsrett
Eksisterende aksjonærers lovbestemte rett til å tegne nye aksjer ved en kontantemisjon, i forhold til det de allerede eier. Generalforsamlingen kan fravike retten for en bestemt emisjon med samme flertall som ved vedtektsendring. Dette gjøres i hver ekstern kapitalrunde for å slippe den nye investoren inn.
- forhåndsbestilling forhåndsbestilling
En bestilling som gjøres, og vanligvis betales, før produktet finnes. Som markedsbevis viser den betalingsvilje der kunden faktisk risikerer penger. Det er sterkere enn en intensjonsavtale, men svakere enn at kunder blir værende, fordi ingen ennå har brukt produktet de har kjøpt.
- Les mer i disse artiklene:
- Dokumenter veien til markedet i pre-seed
- prosjektregnskap prosjektregnskap
Et eget regnskap for et støttet prosjekt, ført løpende fremfor rekonstruert i ettertid. Det viser kostnadene det kreves dekning for, og timene som er arbeidet. For skattefradraget for forskning og utvikling skal regnskapet signeres av revisor, uavhengig av om selskapet ellers har revisjonsplikt.
- Les mer i disse artiklene:
- Offentlig medinvestering og støtteordninger
- Tilskudd og annen støtte ved siden av egenkapital
- prosjektansvarlig prosjektansvarlig
Parten som står ansvarlig overfor støttegiveren for et offentlig finansiert prosjekt. Å bytte prosjektansvarlig er ikke en intern sak. Støttegiveren må godkjenne byttet først, og den nye parten må oppfylle kravene i utlysningen prosjektet fikk støtte under.
- Les mer i disse artiklene:
- Tilskudd og annen støtte ved siden av egenkapital
- offentlig støtte offentlig støtte
Samlet støtte fra offentlige kilder, på tvers av ordninger og støttegivere. Dette er beløpet som vurderes når støtte kombineres. Spørsmålet er om prosjektet samlet holder seg innenfor grensene, ikke bare hva ett tilsagn tillater isolert.
- Les mer i disse artiklene:
- Tilskudd og annen støtte ved siden av egenkapital
R
- realisasjon realisasjon
Den skattemessige hendelsen som gjør en verdiendring til skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap. Å skrive verdien av aksjene ned til null er ikke realisasjon. Salg, avvikling og endelig oppløsning er det. Hvert alternativ knyttes til et tidspunkt aksjonæren ikke styrer.
- Les mer i disse artiklene:
- Avskriv investeringen og avslutt eierskapet
- rimelig godtgjøring rimelig godtgjøring
Det en ansatt har krav på når arbeidsgiveren overtar rettigheter til oppfinnelsen, også om en avtale inngått på forhånd sier noe annet. Beløpet fastsettes konkret ut fra oppfinnelsens verdi, rettighetene som overtas og ansettelsesvilkårene. Tvister går til en statlig meklingsnemnd.
- Les mer i disse artiklene:
- Eierskap til immaterielle rettigheter: ansatte, oppdragstakere, universiteter og åpen kildekode
- innløsning innløsning
At selskapet eller de andre aksjonærene overtar en aksjonærs aksjer mot betaling. Der aksjeloven fastsetter prisen ved en slik overtakelse, bruker den aksjenes virkelige verdi. Avtaler erstatter ofte dette med en formel partene har avtalt på forhånd.
- Foretaksregisteret Foretaksregisteret
Brønnøysundregistrenes offentlige register over norske foretak, med blant annet aksjekapital, vedtekter, styre og signaturrett. Registreringspliktige endringer meldes gjennom Altinn. Nye aksjer gir aksjonærrettigheter fra kapitalforhøyelsen er registrert.
- heving heving
Å gjøre om en avtale på grunn av en vesentlig mangel, slik at hver part leverer tilbake det den mottok. Ved kjøp av eksisterende aksjer gir kjøpsloven dette vernet i tillegg til den fremforhandlede avtalen, sammen med reglene om prisavslag og erstatning.
- Les mer i disse artiklene:
- Bedrageri, villedende opplysninger og når du bør stoppe
- rekonstruksjon rekonstruksjon
En rettslig prosess for en skyldner med alvorlige økonomiske vanskeligheter, en lavere terskel enn insolvens. En rekonstruksjonsplan kan utsette betaling, redusere krav eller gjøre gjeld om til egenkapital. Retten stadfester planen, fremfor at hver kreditor samtykker individuelt.
- Les mer i disse artiklene:
- Nedrunder, brofinansiering og redningsfinansiering
- Brofinansiering og vanskelige samtaler
S
- kjøpsloven kjøpsloven
Den norske loven om kjøp. Den gjelder kjøp av eksisterende aksjer og gir kjøperen krav mot selgeren: prisavslag, erstatning og heving ved vesentlig mangel, med plikt til å reklamere innen rimelig tid. Tegning av nye aksjer er ikke kjøp og faller utenfor loven.
- Les mer i disse artiklene:
- Tegningsavtale og aksjekjøpsavtale
- seed såkorn
Finansieringsfasen etter venner og familie og før en institusjonell investeringsrunde. Selskapet er stiftet og har et produkt eller en første kunde, men ennå ikke dokumentasjonen et venturefond krever. Dette er fasen der engleinvestorer vanligvis kommer inn.
- aksjeklasse aksjeklasse
Alle aksjer i et norsk AS gir like rettigheter med mindre vedtektene bestemmer noe annet. En aksjeklasse er en gruppe aksjer med andre rettigheter. Vedtektene må beskrive forskjellene mellom klassene. Fortrinn ved utdelinger er en klasserettighet og kan ikke bygge på aksjonæravtalen alene.
- aksjebytte aksjebytte
Aksjer i ett selskap byttes mot aksjer i et annet, slik at aksjonærene blir eiere i det overtakende selskapet. Norsk skatterett åpner for aksjebytte uten umiddelbar skatt på vilkår om kontinuitet. Et bytte der begge selskapene er hjemmehørende i Norge, faller utenfor disse reglene og regnes som realisasjon.
- Les mer i disse artiklene:
- Holdingstruktur og flytting av selskap til utlandet
- emisjon emisjon
Utstedelse av nye aksjer mot innskudd, vedtatt av generalforsamlingen eller av styret med fullmakt. Slik tilfører en investeringsrunde kapital til selskapet. Ved kjøp av eksisterende aksjer går betalingen i stedet til den tidligere eieren.
- Les mer i disse artiklene:
- Aksjeloven: det viktigste for investorer
- Hva funn fra due diligence betyr for pris og vilkår
- Investeringsinstrumenter: aksjer, konvertible lån og norsk praksis
- Tegningsavtale og aksjekjøpsavtale
- Cap table og utvanning gjennom flere runder
Flere artikler
- Oppfølgingsinvesteringer og forholdsmessig deltakelse
- Hvor mye kapital bør du hente, og når?
- Sette prisen på runden eller utsette den
- Utvanning: cap table tre runder frem
- Bygg og følg opp en oversikt over aktuelle investorer
- Forhandle uten å skade samarbeidet
- Gjennomfør en finansieringsrunde i Norge
- Håndter et nei fra en investor
- aksjekjøpsavtale aksjekjøpsavtale
Avtalen som overfører eksisterende aksjer fra selger til kjøper. Kjøpsloven gjelder ved siden av avtalen. Kjøperen har derfor lovbestemte krav mot selgeren, blant annet rett til å heve kjøpet ved vesentlig mangel.
- aksjeeierbok aksjeeierbok
Alle norske aksjeselskaper skal føre en oversikt over aksjonærene med navn, adresse og aksjebeholdning. Styret har ansvaret for oversikten. Etter aksjeloven kan alle kreve innsyn i den.
- Les mer i disse artiklene:
- Få orden på selskapet før du henter kapital
- Finansiell due diligence og en pålitelig cap table
- Juridisk due diligence i et norsk AS
- Sjekkliste for due diligence og dokumenter til datarommet
- Tegningsavtale og aksjekjøpsavtale
Flere artikler
- Cap table og utvanning gjennom flere runder
- Aksjeloven: det viktigste for investorer
- Investeringer over landegrensene
- Forbered et porteføljeselskap på exit
- Medsalgsplikt og medsalgsrett i praksis
- Bedrageri, villedende opplysninger og når du bør stoppe
- Syndikater og SPV-er i Norge
- Engleinvestorer, venturekapital, tilskudd, lån og folkefinansiering
- Er du klar for investorer? Vurder selskapet selv
- Gründeravtaler, opptjening av aksjer og cap table-en du blir vurdert på
- Regnskap, bokføring og tallene investorene kontrollerer
- Datarommet: komplett innholdsliste
- En selskapsstruktur som fungerer for investorer
- Gjennomfør en finansieringsrunde i Norge
- Forbered neste kapitalrunde fra første dag
- Hent kapital fra internasjonale investorer som norsk selskap
- Det utenlandske investorer synes er uklart ved et norsk AS
- aksjonærmodellen aksjonærmodellen
Reglene for skatt på en personlig aksjonærs aksjegevinster og utbytte. Skattepliktig gevinst eller utbytte, etter eventuelt skjermingsfradrag, multipliseres med en oppjusteringsfaktor og skattlegges som alminnelig inntekt. Skatteetaten publiserer gjeldende faktor og sats for hvert inntektsår.
- Les mer i disse artiklene:
- Skatt for norske engleinvestorer
- aksjonærregisteroppgave aksjonærregisteroppgave
Den årlige oppgaven et aksjeselskap leverer til Skatteetaten om aksjonærene ved årsslutt og årets emisjoner, overdragelser og utbytte. Oppgaven danner grunnlaget for Skatteetatens aksjonærregister. Den dokumenterer dermed hva selskapet har rapportert, ikke hvem som har eiendomsretten til aksjene.
- Les mer i disse artiklene:
- Regnskap, bokføring og tallene investorene kontrollerer
- aksjonæravtale aksjonæravtale
En avtale mellom aksjonærene om blant annet omsetningsbegrensninger, styreplasser, informasjonsrettigheter, gründerforpliktelser og gjennomføring av exit. Aksjeloven regulerer ikke avtalen. Den binder bare partene, og en ny aksjonær blir først bundet ved å tiltre den.
- Les mer i disse artiklene:
- Aksjonæravtalen, klausul for klausul
- Due diligence: hvor mye er nok?
- Term sheet, klausul for klausul
- Styringsrettigheter: styreplass, observatør og samtykkekrav
- Opptjening av gründeraksjer og bindingstid etter norsk rett
Flere artikler
- Oppfølgingsinvesteringer og forholdsmessig deltakelse
- Vær en nyttig investor uten å bli en belastning
- Oppfølging: rapportering, nøkkeltall og tidlige faresignaler
- Medsalgsplikt og medsalgsrett i praksis
- Samarbeid i syndikater og pliktene til lead investor
- Syndikater og SPV-er i Norge
- Gründeravtaler, opptjening av aksjer og cap table-en du blir vurdert på
- Aksjonæravtalen fra gründerens side
- Kom deg gjennom due diligence
- Forhandle uten å skade samarbeidet
- Investorrapportering som legger grunnlaget for neste runde
- Hent kapital fra internasjonale investorer som norsk selskap
- Gjør due diligence på investorene dine
- skjermingsfradrag skjermingsfradrag
Et fradrag som skjermer en risikofri avkastning på en personlig aksjonærs investering mot skatt på utbytte og gevinst. Det beregnes som aksjens kostpris ganget med en skjermingsrente. Skatteetaten beregner renten ut fra korte statskassevekselrenter og publiserer den hver januar for foregående inntektsår. Ubenyttet skjerming fremføres på samme aksje.
- Les mer i disse artiklene:
- Skatt for norske engleinvestorer
- enkeltpersonforetak enkeltpersonforetak
En virksomhet én person driver i eget navn. Den er ikke et eget rettssubjekt, så eieren er personlig ansvarlig for gjelden. Noen norske engleinvestorer investerer gjennom enkeltpersonforetak fremfor holdingselskap eller som privatperson. Skattebehandlingen av et enkeltpersonforetak som eier aksjer, må avklares med en rådgiver.
- Les mer i disse artiklene:
- Investere personlig eller gjennom et AS
- forsvarlig egenkapital forsvarlig egenkapital
Kravet et norsk selskap skal oppfylle til enhver tid: Egenkapitalen og likviditeten skal være forsvarlige ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Plikten gjelder løpende, ikke bare ved rapportering. Kommer selskapet under kravet, utløses styrets handleplikt.
- Les mer i disse artiklene:
- Nedrunder, brofinansiering og redningsfinansiering
- Brofinansiering og vanskelige samtaler
- kildekode kildekode
Den lesbare formen av programvaren, som systemet bygges fra. En engleinvestor kjøper nesten aldri en full gjennomgang av koden. En gjennomgang med gründeren og en kort faglig vurdering tar i stedet utgangspunkt i arkitektur, arbeidsmåter og avhengigheter. Selve koden leses først ved en særskilt bestilt kodegjennomgang.
- spesialitetsprinsippet spesialitetsprinsippet
Regelen om at en overdragelse av opphavsrett ikke omfatter mer enn avtalen klart uttrykker. En uklar overdragelse tolkes derfor mot selskapet som overtar rettighetene. En bestemmelse som bare sier at alle rettigheter overdras, avklarer dermed mindre enn det kan se ut til.
- Les mer i disse artiklene:
- Eierskap til immaterielle rettigheter: ansatte, oppdragstakere, universiteter og åpen kildekode
- oppstartstilskudd oppstartstilskudd
Innovasjon Norges trinnvise tilskudd i selskapets tidligste fase, fra å teste om det finnes et marked til å utvikle og bekrefte tilbudet. Hvert trinn har egne vilkår. De senere trinnene krever at egen kapital er tilgjengelig for å supplere tilskuddet.
- Les mer i disse artiklene:
- Offentlig medinvestering og støtteordninger
- Tilskudd og annen støtte ved siden av egenkapital
- opsjonsskatteordningen opsjonsskatteordningen
En skatteordning for ansatteopsjoner i unoterte norske oppstarts- og vekstselskaper, for opsjoner tildelt fra 1. januar 2022. Verken tildeling eller innløsning skattlegges. Skatten kommer først når aksjene selges, som kapitalinntekt etter aksjonærmodellen. Lovbestemte vilkår avgrenser hvilke selskaper, ansatte og opsjoner som omfattes.
- Les mer i disse artiklene:
- Opsjonspooler og skatteordningen for oppstartsselskaper
- Opsjonspooler og insentiver for ansatte i Norge
- statsstøtte statsstøtte
Offentlig støtte til et foretak som omfattes av EØS-reglene om statsstøtte. De fleste norske ordninger gis under gruppeunntaket, som fastsetter hva som kan gis, til hvem og på hvilke vilkår. Hvert tilsagn skal tas med når samlet støtte beregnes.
- Les mer i disse artiklene:
- Offentlig medinvestering og støtteordninger
- Tilskudd og annen støtte ved siden av egenkapital
- tegningsavtale tegningsavtale
Avtalen rundt en emisjon, som beskriver kapitalrunden, vilkårene for tegning, de selskapsrettslige stegene selskapet skal gjennomføre, betalingen og garantiene som gis. Den gjelder ved siden av den selskapsrettslige utstedelsen av aksjer og kan ikke erstatte den.
- emisjonskurs emisjonskurs
Prisen per ny aksje i en emisjon, kalt tegningskurs i loven. Den beregnes ved å dele verdsettelsen før investeringen på antallet aksjer som allerede er utstedt. Generalforsamlingens vedtak må angi kursen.
T
- medsalgsrett medsalgsrett
En rett for minoritetsaksjonærer til å selge på samme vilkår når en majoritetsaksjonær selger. Aksjeloven har ingen slik regel. Uten en bestemmelse i avtale eller vedtekter kan flertallet selge seg ut og etterlate minoriteten med en ny kontrollerende eier.
- skattefradrag skattefradrag
En reduksjon i skatten som skal betales, til forskjell fra en reduksjon i skattepliktig inntekt. I ordningen for forskning og utvikling utbetales fradraget gjennom skatteoppgjøret hvis selskapet ikke har skatt å trekke det fra. Datoen for skatteoppgjøret må derfor inn i likviditetsplanen.
- Les mer i disse artiklene:
- Tilskudd og annen støtte ved siden av egenkapital
- styret styret
Organet som forvalter et norsk selskap. Styret har ansvar for forsvarlig organisering, planer og budsjetter, for å holde seg orientert om økonomien og for tilstrekkelige kontrollsystemer. Det fører også tilsyn med den daglige ledelsen. Generalforsamlingen velger styret.
- forretningshemmelighet forretningshemmelighet
Opplysninger er en forretningshemmelighet når tre vilkår er oppfylt samtidig: De er ikke kjent for andre, de har verdi fordi de er hemmelige, og innehaveren arbeider aktivt for å holde dem fortrolige. Forretningshemmelighetsloven beskytter da opplysningene uten at noen avtale er signert, så lenge alle tre vilkårene er oppfylt.
U
- foretak i vanskeligheter foretak i vanskeligheter
Et foretak som oppfyller den publiserte definisjonen av økonomiske vanskeligheter i statsstøttereglene. Det kan ikke få støtte etter gruppeunntaket. Vurderingen avgjør dermed retten til støtte, ikke plikten til tilbakebetaling. Den gjøres når støtten innvilges, og på konsernnivå hvis selskapet inngår i et konsern.
- Les mer i disse artiklene:
- Offentlig medinvestering og støtteordninger
- enhetsøkonomi enhetsøkonomi
Fortjenesten eller tapet på én kunde gjennom hele kundeforholdet. Beregningen bygger på hva det koster å skaffe kunden, hva kunden betaler, kostnaden ved å betjene kunden og hvor lenge kunden blir. Den viser om forretningsmodellen fungerer på kundenivå.
- unoterte aksjer unoterte aksjer
Aksjer i et selskap som ikke er tatt opp til handel på en børs. Det finnes ingen markedspris, ingen har plikt til å kjøpe, og det er ingen sikker vei til salg før selskapet selges eller børsnoteres. En engleinvestor regner derfor med at kapitalen er bundet i årevis.
- Les mer i disse artiklene:
- Passer engleinvestering for deg?
V
- verdsettelse verdsettelse
Prisen som settes på selskapet før en investering, og som brukes til å beregne prisen per aksje. I tidlig fase er det lite å måle. Verdien blir derfor en fremforhandlet vurdering av hvor langt selskapet har kommet, teamet og hva neste kapitalrunde kan bære.
W
- garanti garanti
En erklæring om faktiske forhold ved selskapet, gitt av en navngitt part i transaksjonsdokumentene, med et krav som kan gjøres gjeldende hvis erklæringen er uriktig. Garantien dekker bare forhold det ikke er opplyst om. Et forhold dokumentert i datarommet ved signering faller utenfor, så funn fra due diligence (selskapsgjennomgang) må håndteres på en annen måte.
- formuesskatt formuesskatt
En årlig skatt på personlig nettoformue over et innslagspunkt, med kommunal og statlig sats fastsatt av Stortinget i statsbudsjettet. En unotert aksje inngår med en rabattert andel av en skattemessig verdi som selskapet beregner og rapporterer. Skatteetaten publiserer gjeldende satser, innslagspunkter og rabatter.
- Les mer i disse artiklene:
- Skatt for norske engleinvestorer
- Investere personlig eller gjennom et AS
- avvikling avvikling
Avslutning av et selskap som kan dekke forpliktelsene sine. Generalforsamlingen vedtar avviklingen med to tredels flertall, og kreditorene varsles gjennom Foretaksregisteret. Bare det som er igjen etter at alle kreditorer er dekket, deles ut til aksjonærene.
- kildeskatt kildeskatt
Skatt som kildestaten trekker fra en utbetaling til utlandet, vanligvis utbytte, før pengene når mottakeren. En skatteavtale kan redusere skatten. Om mottakerens hjemland gir lettelse, avhenger av om inntekten i det hele tatt skattlegges der.
- Les mer i disse artiklene:
- Investeringer over landegrensene
