Ordliste

Norske og engelske begreper, side om side.

A

regnskapsloven regnskapsloven

Loven om regnskapsplikt: hva årsregnskapet skal inneholde, hvilke standarder det skal følge, når det må være mottatt av Regnskapsregisteret og konsekvensene av for sen innsending. Loven gjør også innsendte regnskap offentlige. En aksjonær kan derfor hente dem uten å spørre selskapet.

virkelig verdi virkelig verdi

Verdsettelsesstandarden aksjeloven bruker flere steder, blant annet ved innløsning etter at selskapet har nektet samtykke til et aksjeerverv. Hva standarden innebærer i den enkelte saken, avgjøres av den aktuelle bestemmelsen og rettspraksisen knyttet til den, ikke av én felles formel.

alternativt investeringsfond alternativt investeringsfond

En innretning for kollektiv investering, utenom UCITS-fond, som henter kapital fra flere investorer og investerer etter en definert strategi til fordel for dem. Definisjonen er vid og uavhengig av organisasjonsform. Et selskap som samler engleinvesteringer, vil derfor som utgangspunkt omfattes og må ha en forvalter som er registrert hos eller har tillatelse fra Finanstilsynet.

årsregnskap årsregnskap

Selskapets lovpålagte regnskap for regnskapsåret: resultatregnskap, balanse og noter, etter de forenklede reglene for små foretak. Styret signerer og generalforsamlingen vedtar regnskapet. Etter innsending til Regnskapsregisteret er både regnskapet og innsendingsdatoen offentlige.

årlige gjentakende inntekter årlige gjentakende inntekter

Avtalte abonnements- eller lisensinntekter, uttrykt som årsverdien av betalinger som fornyes med mindre kunden gjør noe aktivt. Engangsbetalinger, oppstart, installasjon, maskinvare og rådgivning er ikke med. Tallet bør kunne avstemmes mot fakturaer som faktisk er sendt.

vedtekter vedtekter

Selskapets registrerte og offentlige grunnregler, med aksjekapital, eventuelle aksjeklasser og omsetningsbegrensninger som avviker fra lovens normalregler. Endring krever to tredeler av både avgitte stemmer og representert kapital på generalforsamlingen. Vedtektene binder selskapsorganene og alle senere aksjonærer, til forskjell fra en aksjonæravtale.

rettighetsoverdragelse rettighetsoverdragelse

Dokumentet som overfører en bidragsyters rettigheter til det vedkommende har skapt, til selskapet. Norsk rett stiller ikke formkrav, så en bekreftende overdragelse kan signeres når som helst. Dokumentet må angi verkene, retten til å endre og retten til å overdra videre, og kreve levering av kildematerialet.

B

konkurs konkurs

En insolvensbehandling som åpnes når selskapet ikke kan betale gjelden etter hvert som den forfaller. Boets midler fordeles til kreditorene etter lovens prioritetsrekkefølge. Aksjonærene kommer etter alle kreditorene og får i praksis ingenting tilbake.

konkursbo konkursbo

Det særskilte boet som oppstår når selskapets eiendeler overtas til fordel for kreditorene og forvaltes av en rettsoppnevnt bostyrer. Tvangsoppløsning behandles på samme måte, selv om ingen kreditor har begjært konkurs og insolvens ikke er påvist.

reell rettighetshaver reell rettighetshaver

Den fysiske personen som til syvende og sist eier eller kontrollerer et selskap. Selskapet identifiserer og registrerer personen i registeret over reelle rettighetshavere innen lovens frist og holder opplysningene oppdatert når eierskapet endres.

bindende forhåndsuttalelse bindende forhåndsuttalelse

En uttalelse fra Skatteetaten om skattekonsekvensene av en disposisjon før den gjennomføres. Den binder myndigheten på grunnlag av de fremlagte opplysningene, for skattyteren som ba om uttalelsen. Den avklarer et rettsspørsmål og kan ikke godkjenne en verdsettelse.

styreansvar styreansvar

Et styremedlems eller daglig leders personlige erstatningsansvar for tap vedkommende forsettlig eller uaktsomt påfører selskapet, en aksjonær eller andre i vervet. Ansvaret er individuelt og bygger på skyld. Hvert medlem vurderes mot det som med rimelighet kan kreves i samme situasjon, og terskelen for den som krever erstatning, er høy.

styreprotokoll styreprotokoll

Den lovpålagte skriftlige dokumentasjonen av styrets behandling: tid og sted, deltakere, behandlingsmåte og vedtak. Ved uenighet skal det fremgå hvem som stemte imot. Alle medlemmer som deltok, signerer, men et styre med fem eller flere medlemmer kan velge to til å signere vedtak truffet i møte.

bokføringsloven bokføringsloven

Loven som pålegger bokføringsplikt og regulerer bilag, fakturaer, regnskapssystem og oppbevaringstid. Alle norske aksjeselskaper er bokføringspliktige. Bokføringen må være oppdatert til hver rapporteringsfrist selskapet har.

mellomfinansiering mellomfinansiering

Kapital som hentes mellom to runder med fastsatt aksjepris for å ta selskapet til neste milepæl. I norsk praksis brukes konvertibelt lån eller SLIP, som konverteres i neste runde med rabatt, noen ganger med et verdsettelsestak. Forhandlingen skjer uten et alternativ.

engleinvestor forretningsengel

En privatperson som investerer egne penger i selskaper i tidlig fase mot aksjer, alene eller sammen med andre i et syndikat. Engleinvestoren bruker sin egen kapital. En fondsforvalter investerer andres penger.

forretningsmodell forretningsmodell

Hvordan selskapet skaper verdi, leverer den og får betalt: hvem kunden er, hva kunden betaler og hvordan kostnaden ved å betjene én kunde til utvikler seg når volumet vokser. Hver gjenkjennelig modell har egne nøkkeltall, sammenligningsgrunnlag og typiske svakheter.

C

kapitalforhøyelse kapitalforhøyelse

En økning av selskapets registrerte aksjekapital, ved nye innskudd eller overføring fra egenkapitalen. Fremgangsmåten avhenger av gjennomføringen: generalforsamlingsvedtak eller gyldig registrert styrefullmakt kan benyttes. Ved nytegning av aksjer må kapitalforhøyelsen meldes til registrering innen tre måneder etter tegningsfristens utløp.

kapitalnedsettelse kapitalnedsettelse

En reduksjon av registrert aksjekapital ved å senke aksjenes pålydende eller slette aksjer. Lavere pålydende kan åpne for en emisjon under tidligere pålydende, men tegningskursen må fortsatt minst tilsvare gjeldende pålydende. Om kreditorvarsel kreves, avhenger av formålet med og gjennomføringen av nedsettelsen.

attest for skatt og merverdiavgift attest for skatt og merverdiavgift

En attest fra Skatteetaten som viser om virksomheten skylder skatt, arbeidsgiveravgift eller merverdiavgift, samt renter på hvert krav. Den dokumenterer at det ikke finnes restanser. Restanser er et signal om betalingsevnen, fordi skattekrav har prioritet foran de fleste andre krav.

eierskifte eierskifte

Tidspunktet da eiendomsretten til aksjer går fra én eier til en annen. Lovens mekanismer knytter seg til dette: samtykkekravet vurderes ved ervervet, og forkjøpsrett oppstår først etter eierskiftet. Forkjøpsretten gjelder dermed aksjer som allerede er overdratt.

kundefrafall kundefrafall

Hvor raskt selskapet mister kunder eller gjentakende inntekter. Kundefrafall måler tapte kunder i en måned mot kundene ved månedens start. Brutto inntektsfrafall måler tapte gjentakende inntekter mot inntektene ved periodens start. Netto inntektsbevaring tar også med vekst hos kunder som blir værende, og får derfor tapet til å fremstå mindre.

aksjeloven aksjeloven

Loven som regulerer norske aksjeselskaper: selskapets organer, aksjekapitalen og fremgangsmåten for å endre den, aksjeoverdragelser og styrets plikter. Reglene er utgangspunktet enhver aksjonæravtale må forholde seg til.

firmaattest firmaattest

En attest fra Foretaksregisteret som viser at selskapet er registrert, aksjekapitalen, styret og hvem som kan signere på selskapets vegne. Den viser situasjonen på utstedelsesdatoen. Bestill derfor en ny attest når du trenger den.

tvangsoppløsning tvangsoppløsning

Oppløsning besluttet av retten fordi selskapet ikke har oppfylt en lovpålagt plikt, for eksempel å levere komplett årsregnskap i tide. Et varsel gir frist til å rette forholdet. Deretter behandles boet som et konkursbo.

interessekonflikt interessekonflikt

En situasjon der investorens egen interesse, eller interessen til et selskap eller en person investoren er knyttet til, strider mot interessen til selskapet eller syndikatet investoren opptrer for. Englenettverkenes medlemsregler krever at slike konflikter unngås. Opplysningene som deretter gis om konflikten, følger praksis, ikke en fastsatt prosedyre.

samtykkekrav ved eierskifte samtykkekrav ved eierskifte

Normalregelen om at erverv av aksjer krever selskapets samtykke. Svaret må nå kjøperen innen to måneder etter at selskapet fikk melding. Et avslag krever saklig grunn, og loven gir kjøperen bestemte alternativer hvis samtykke nektes.

konvertibelt lån konvertibelt lån

Et lån med rett til oppgjør i nye aksjer. Det konverteres i neste runde med fastsatt aksjepris, vanligvis med rabatt eller et tak på verdsettelsen. Aksjeloven regulerer låneformen direkte, og generalforsamlingen vedtar den med to tredels flertall.

åndsverkloven åndsverkloven

Den norske loven om opphavsrett. Den regulerer den automatiske overgangen av opphavsrett til datamaskinprogrammer laget av ansatte som del av arbeidet. Rettighetene går til arbeidsgiveren, med adgang til å endre programmet og overdra rettighetene videre. Loven regulerer også hvor langt en avtalt rettighetsoverdragelse rekker.

folkefinansieringsloven folkefinansieringsloven

Loven som innlemmer EUs folkefinansieringsforordning i norsk rett, med ikrafttredelse 1. august 2026. Etter loven trenger tilbydere av folkefinansiering til næringsvirksomhet tillatelse fra Finanstilsynet, som fører tilsyn med plattformene og håndhever reglene.

D

datarom datarom

En strukturert samling dokumenter selskapet gjør tilgjengelig for kontroll under en finansieringsrunde, vanligvis med én mappe per kategori i sjekklisten. Tilgangen styres, og strukturen følger normalt investorens dokumentliste, med én mappe per forespørsel.

utvanning utvanning

At en eksisterende aksjonærs prosentvise eierandel blir mindre når selskapet utsteder nye aksjer. En investering på ti millioner i et selskap verdsatt til tjue millioner før investeringen gir de nye investorene ti av tretti. Hver tidligere eierandel blir to tredeler av det den var.

rettet emisjon rettet emisjon

En emisjon rettet mot navngitte tegnere, fremfor mot aksjonærene i forhold til eierandelene deres. Å fravike den lovbestemte fortrinnsretten krever to tredeler av både avgitte stemmer og representert kapital. Stemmene til gruppen som støtter finansieringen, avgjør derfor om emisjonen kan gjennomføres.

inhabilitet inhabilitet

Et styremedlem eller daglig leder kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av en sak som har slik særlig betydning for vedkommende eller en nærstående at det foreligger en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse. Det avgjørende er at interessen strider mot selskapets, og hvor sterk motsetningen er.

medsalgsplikt medsalgsplikt

En plikt for minoritetsaksjonærer til å delta i et salg som er godkjent av et bestemt flertall, slik at kjøperen kan overta alle aksjene. Aksjeloven har ingen slik regel. Plikten finnes bare hvis den er tatt inn i en avtale eller vedtektene.

due diligence (selskapsgjennomgang) selskapsgjennomgang

Kontroll av selskapets opplysninger før en investering gjennomføres, vanligvis kalt due diligence. Arbeidet deles i kommersielle, finansielle, juridiske og tekniske undersøkelser. Formålet er å bekrefte at det som er presentert i pitchen, møtene og modellen, er riktig, fullstendig og dokumentert.

handleplikt handleplikt

Styrets lovpålagte plikt når det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig. Styret skal behandle saken straks og innkalle generalforsamlingen innen lovens frist. Det skal foreslå tiltak som gjenoppretter en forsvarlig situasjon, eller foreslå oppløsning hvis det ikke lar seg gjøre.

E

tilleggsvederlag tilleggsvederlag

En del av salgsprisen som avhenger av resultater etter gjennomføringen. Beløpet er vederlag for aksjene når det avhenger av virksomhetens resultater. Det kan omklassifiseres til arbeidsinntekt hvis det knyttes til at selgerne fortsetter å arbeide eller lar være å konkurrere.

arbeidstakeroppfinnelse arbeidstakeroppfinnelse

En patenterbar oppfinnelse gjort av en ansatt. Den tilhører oppfinneren med mindre arbeidsgiveren krever rettigheter til den. Den ansatte varsler skriftlig, og arbeidsgiveren har fire måneder fra varselet til å fremsette kravet. Hvor omfattende rettigheter arbeidsgiveren kan kreve, avhenger av sammenhengen mellom oppfinnelsen og arbeidet.

arbeidstakeroppfinnelsesloven arbeidstakeroppfinnelsesloven

Loven om oppfinnelser gjort av ansatte. Den gjelder bare oppfinnelser som kan patenteres i Norge, uavhengig av om det faktisk søkes patent. Kode, design, tekst og data faller utenfor. Arbeidsgiveren får ingen rettigheter automatisk etter denne loven, men må kreve dem.

arbeidsgiveravgift arbeidsgiveravgift

En avgift arbeidsgiveren betaler i tillegg til lønn, feriepenger og pensjonsinnskudd. Satsen avhenger av sonen virksomheten er registrert i. Den samme lønnen koster derfor mer for et selskap i Oslo enn for et selskap lengst nord i landet.

foretak foretak

Den andre av de to enhetene Statistisk sentralbyrå bruker for å telle virksomheter: den juridiske enheten som eier og driver virksomheten, uansett hvor mange steder den drives fra. Antall bedrifter og antall foretak i samme bransje er forskjellig. Når du beregner et marked, må du velge enheten som faktisk kjøper, og bruke den konsekvent.

folkefinansiering folkefinansiering

Kapitalinnhenting ved å selge aksjer til mange små investorer gjennom en nettplattform. Den retter seg mot samme tidlige fase som engleinvesteringer, men selskapet får mange passive eiere uten en erfaren investor med ved bordet.

bedrift bedrift

En av de to enhetene Statistisk sentralbyrå bruker for å telle virksomheter: en lokal driftsenhet på ett sted, for eksempel et depot, et kontor eller en fabrikk. Et transportselskap med tre depoter er tre bedrifter og ett foretak. Antallene skiller seg tilsvarende fra hverandre.

utflyttingsskatt utflyttingsskatt

Skatt på urealiserte gevinster på bestemte eiendeler ved utflytting eller overføring til utlandet. Reglene avhenger av datoen og typen hendelse. For hendelser fra 20. mars 2024 løper betalingsordningene som hovedregel i inntil tolv år. Senere hendelser kan utløse betaling eller påvirke utsettelsen. Se Skatteetatens veiledning for reglene som gjelder.

F

finansmodell finansmodell

Regnearket som viser selskapets forventede utvikling i inntekter og kostnader, bygget på forhold som driver virksomheten. I seedfasen vurderer investorer særlig resonnementene modellen viser om hva som påvirker driften.

rammeavtale rammeavtale

En offentlig kontrakt som fastsetter vilkårene for fremtidige kjøp, og som bare kan brukes mellom de opprinnelige partene. Oppdragsgiveren oppgir anslått og maksimal verdi eller mengde. Når bestillingene når maksimum, er avtalen brukt opp, og leverandøren har ingen ytterligere leveringsplikt.

bedrageri bedrageri

Et strafferettslig begrep for å skaffe seg en vinning gjennom villedning. Det er staten som straffeforfølger forholdet, ikke investoren som tapte penger. Et privat krav som bygger på samme handling, behandles separat etter de vanlige reglene om erstatningsansvar og mislighold.

G

generalforsamling generalforsamling

Aksjonærenes beslutningsorgan. Vanlige vedtak krever mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Vedtektsendringer, kapitalforhøyelser og fravikelse av fortrinnsrett krever to tredeler av både avgitte stemmer og aksjekapitalen som er representert på møtet.

generelle vilkår for FoU-prosjekter generelle vilkår for FoU-prosjekter

Standardvilkårene Forskningsrådet knytter til støtte til forskning og utvikling. De fastsetter hva mottakeren skal rapportere, hva som krever godkjenning, blant annet bytte av prosjektansvarlig, og hva som skjer med støtten når prosjektet eller selskapet endres.

tilskudd tilskudd

Offentlige penger til et definert prosjekt, uten at støttegiveren får aksjer eller krever tilbakebetaling. Selskapet må søke, følge en plan og rapportere. Tilskudd utbetales mot dokumenterte kostnader, krever ofte tilsvarende privat kapital, og for mye utbetalt støtte skal betales tilbake.

bruttomargin bruttomargin

Inntekter minus alle kostnader ved å lage, levere og støtte produktet: drift av IT-tjenester, betalingsgebyrer, kundeoppstart, brukerstøtte, maskinvare og tredjepartslisenser. Tallet avhenger av hvilke kostnader som er tatt med. Oppgi derfor sammensetningen sammen med tallet, slik at leseren slipper å gjette.

H

holdingselskap holdingselskap

Et selskap som har som formål å eie aksjer i andre selskaper. Norske investorer eier ofte porteføljeaksjer gjennom et holdingselskap. Et salg av holdingselskapet flytter dermed det økonomiske eierskapet uten å berøre porteføljeselskapets egne omsetningsbegrensninger.

feriepenger feriepenger

Betaling opptjent ett år for ferie året etter, beregnet som en lovbestemt prosent av årets lønn. Prosentsatsen er høyere når det er avtalt lengre ferie. Feriepengene føres som en forpliktelse i opptjeningsåret og utbetales året etter.

I

stiftelsesdokument stiftelsesdokument

Dokumentet som stifter selskapet, med vedtektene og stifternes tegning av de første aksjene. Selskapet eksisterer som rettssubjekt når det er registrert i Foretaksregisteret. Dokumentet etterspørres ved due diligence fordi de opprinnelige vilkårene ikke finnes noe annet sted.

skadesløsholdelse skadesløsholdelse

Et løfte om å dekke investorens tap knyttet til et bestemt forhold hvis det påfører selskapet kostnader, uavhengig av hva det er opplyst om. Det dekker et kjent problem, som et omtvistet krav eller en restanse, som en garanti ikke dekker fordi opplysningene har plassert forholdet utenfor garantien.

immaterielle rettigheter immaterielle rettigheter

Rettighetene til det selskapet har skapt, fremfor kjøpt: opphavsrett til kode og annet materiale, patenter, varemerker, design og beskyttet knowhow. Norsk rett overfører svært lite av dette automatisk til selskapet. Eierskapet må derfor dokumenteres for hver bidragsyter, gjennom dokumentene som overførte vedkommendes rettigheter.

L

intensjonsavtale intensjonsavtale

Et dokument som beskriver hva to parter har til hensikt å gjøre, ofte en mulig kundes plan om å kjøpe eller en investors plan om å investere. Norsk lov har ingen egen kategori for uforpliktende dokumenter. Om dokumentet binder partene, avhenger derfor av ordlyden og sammenhengen, ikke overskriften.

tilbudsbrev tilbudsbrev

Brevet der en offentlig støttegiver innvilger støtte, og som inneholder vilkårene. Hvis standardvilkårene følger som vedlegg i stedet for å være offentlig publisert, er brevet og vedleggene det eneste stedet vilkårene faktisk kan leses.

likvidasjonspreferanse likvidasjonspreferanse

En avtalt rett til å få betalt først, opptil et bestemt beløp, når selskapet selges eller avvikles. I europeisk tidligfase er normen én gang investeringen, uten rett til også å delta i den resterende fordelingen. Ved en beskjeden exit kan preferansene samlet bruke opp hele salgsbeløpet.

bindingstid bindingstid

En avtalt periode der en aksjonær ikke kan selge aksjene sine. I norske selskaper i tidlig fase står bindingstiden i aksjonæravtalen sammen med omsetningsbegrensninger og vilkår ved fratreden. Den gjelder gründeraksjer uansett om de er opptjent gjennom vesting eller ikke.

M

daglig leder daglig leder

Selskapets øverste leder, et lovregulert verv etter aksjeloven. Daglig leder driver den løpende virksomheten og kan representere selskapet i saker som hører til den. Saker av uvanlig art eller stor betydning går til styret, som ansetter og kan avsette daglig leder.

obligatorisk tjenestepensjon obligatorisk tjenestepensjon

Pensjonssparingen en arbeidsgiver som omfattes av ordningen, må gjøre for de ansatte. Minstekravet er en prosentandel av inntekten fra første krone. Det er en lønnskostnad fra første ansatte, og det beregnes også arbeidsgiveravgift av innskuddene.

markedsstørrelse markedsstørrelse

Et anslag over hvor store inntekter et definert kundesegment kan gi med selskapets egen pris. En beregning nedenfra deler markedet inn i enheter som kan telles, teller faktiske enheter og fastslår hva hver betaler årlig. Da kan investoren etterprøve tallet.

milepæl milepæl

Et mål selskapet vil nå, som øker verdien i den neste investorens øyne. Målet må være målbart og mulig å kontrollere for en utenforstående. Størrelsen på kapitalrunden følger av milepælen pengene skal finansiere, og antall måneder det tar å nå den.

N

pålydende pålydende

Beløpet per aksje som fastsettes i vedtektene sammen med aksjekapitalen, og som er likt for alle aksjer i samme klasse. Det er ikke prisen som betales i en kapitalrunde. Emisjonsvedtaket angir både de nye aksjenes pålydende og beløpet som skal betales per aksje. Dette er to ulike tall.

forvalterregistrering forvalterregistrering

En ordning der en godkjent institusjon føres i aksjeeierregisteret i stedet for den reelle eieren. Ordningen gjelder et AS bare når vedtektene bestemmer at aksjene skal registreres i en verdipapirsentral. Et vanlig AS har ingen slik forvalterregistrering; hver aksjonær står oppført med navn.

konkurranseklausul konkurranseklausul

En bestemmelse som begrenser adgangen til å konkurrere med virksomheten etter at man slutter. Mellom arbeidsgiver og arbeidstaker setter arbeidsmiljøloven grenser: skriftlig avtale, ikke større omfang enn arbeidsgiverens særlige behov for vern, maksimalt ett år etter avslutningen av arbeidsforholdet og kompensasjon i perioden begrensningen gjelder.

konfidensialitetsavtale konfidensialitetsavtale

En avtale som fastsetter hva partene kan gjøre med opplysninger den andre deler. Den avklarer spørsmål forretningshemmelighetsloven lar stå åpne for diskusjon: tillatt bruk, pliktens varighet, hvem opplysningene kan deles med, om plikten er gjensidig, og hva tilbakelevering eller sletting krever.

NOKUS-selskap NOKUS-selskap

Et utenlandsk selskap som er hjemmehørende i et lavskatteland og kontrollert av norske deltakere. Deltakerne skattlegges for sin forholdsmessige andel av overskudd eller underskudd, uavhengig av utdelinger. Det kan derfor oppstå skatt på penger deltakeren ikke har mottatt.

O

opsjonsavtale opsjonsavtale

Dokumentet som tildeler én ansatt opsjoner etter selskapets opsjonsprogram, og som den ansatte signerer. Det angir innehaver, antall opsjoner og tildelingsdato og anvender programmets regler om innløsningskurs, opptjening og perioden opsjonene kan brukes.

P

fritaksmetoden fritaksmetoden

Regelen som fritar et norsk selskap for skatt på gevinst fra aksjer det eier, og bare skattlegger en liten del av mottatt utbytte. Til gjengjeld gis det ikke fradrag for tap på disse aksjene. Skatteetaten beskriver hvilke selskaper og aksjeinvesteringer som omfattes.

patent patent

En enerett til en teknisk oppfinnelse som er ny og har oppfinnelseshøyde, innvilget og registrert av Patentstyret. Retten varer i opptil tjue år fra søknaden leveres, så lenge årsavgiftene betales. Offentliggjøring av oppfinnelsen hvor som helst før innlevering kan hindre at søknaden blir godkjent.

personopplysninger personopplysninger

Opplysninger som gjelder en identifisert eller identifiserbar person. Alle selskaper som behandler dem, har plikter etter personopplysningsloven, som innlemmer GDPR. Ved due diligence kontrolleres det grunnleggende: protokoll over behandlingsaktiviteter, avtale med hver databehandler og grunnlag for overføring ut av EØS.

pilotkunde pilotkunde

En kunde som betaler for å prøve produktet i faktisk bruk. Det viser betalingsvilje for å løse problemet, men ikke at kunden vil fornye. Verdien som bevis avhenger derfor av at prisen ligger nær listepris, fakturaen er betalt og tidspunktet for overgang til vanlig kundeforhold er avtalt.

pitchdeck pitchdeck

Den korte presentasjonen selskapet bruker for å presentere en investeringsmulighet. Investoren vurderer hver påstand som dokumentert, mulig å kontrollere senere eller bare pynt.

pant i aksjer pant i aksjer

Sikkerhet i selve aksjene, ikke i selskapets eiendeler. Pantsettelse er tillatt med mindre vedtektene utelukker det. Pantet får rettsvern når selskapet får melding, slik at konkurrerende panteretter får prioritet etter når selskapet fikk melding om dem. Pantet fremgår ikke av noe offentlig register.

forkjøpsrett forkjøpsrett

De andre aksjonærenes rett til å overta aksjer som skifter eier. Etter aksjelovens normalregel oppstår retten først når en overdragelse er avtalt, og den må brukes innen to måneder. Avtaler og vedtekter gjør den ofte om til en rett til å få aksjene tilbudt før salg.

fortrinnsrett fortrinnsrett

Eksisterende aksjonærers lovbestemte rett til å tegne nye aksjer ved en kontantemisjon, i forhold til det de allerede eier. Generalforsamlingen kan fravike retten for en bestemt emisjon med samme flertall som ved vedtektsendring. Dette gjøres i hver ekstern kapitalrunde for å slippe den nye investoren inn.

forhåndsbestilling forhåndsbestilling

En bestilling som gjøres, og vanligvis betales, før produktet finnes. Som markedsbevis viser den betalingsvilje der kunden faktisk risikerer penger. Det er sterkere enn en intensjonsavtale, men svakere enn at kunder blir værende, fordi ingen ennå har brukt produktet de har kjøpt.

prosjektregnskap prosjektregnskap

Et eget regnskap for et støttet prosjekt, ført løpende fremfor rekonstruert i ettertid. Det viser kostnadene det kreves dekning for, og timene som er arbeidet. For skattefradraget for forskning og utvikling skal regnskapet signeres av revisor, uavhengig av om selskapet ellers har revisjonsplikt.

prosjektansvarlig prosjektansvarlig

Parten som står ansvarlig overfor støttegiveren for et offentlig finansiert prosjekt. Å bytte prosjektansvarlig er ikke en intern sak. Støttegiveren må godkjenne byttet først, og den nye parten må oppfylle kravene i utlysningen prosjektet fikk støtte under.

offentlig støtte offentlig støtte

Samlet støtte fra offentlige kilder, på tvers av ordninger og støttegivere. Dette er beløpet som vurderes når støtte kombineres. Spørsmålet er om prosjektet samlet holder seg innenfor grensene, ikke bare hva ett tilsagn tillater isolert.

R

realisasjon realisasjon

Den skattemessige hendelsen som gjør en verdiendring til skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap. Å skrive verdien av aksjene ned til null er ikke realisasjon. Salg, avvikling og endelig oppløsning er det. Hvert alternativ knyttes til et tidspunkt aksjonæren ikke styrer.

rimelig godtgjøring rimelig godtgjøring

Det en ansatt har krav på når arbeidsgiveren overtar rettigheter til oppfinnelsen, også om en avtale inngått på forhånd sier noe annet. Beløpet fastsettes konkret ut fra oppfinnelsens verdi, rettighetene som overtas og ansettelsesvilkårene. Tvister går til en statlig meklingsnemnd.

innløsning innløsning

At selskapet eller de andre aksjonærene overtar en aksjonærs aksjer mot betaling. Der aksjeloven fastsetter prisen ved en slik overtakelse, bruker den aksjenes virkelige verdi. Avtaler erstatter ofte dette med en formel partene har avtalt på forhånd.

Foretaksregisteret Foretaksregisteret

Brønnøysundregistrenes offentlige register over norske foretak, med blant annet aksjekapital, vedtekter, styre og signaturrett. Registreringspliktige endringer meldes gjennom Altinn. Nye aksjer gir aksjonærrettigheter fra kapitalforhøyelsen er registrert.

heving heving

Å gjøre om en avtale på grunn av en vesentlig mangel, slik at hver part leverer tilbake det den mottok. Ved kjøp av eksisterende aksjer gir kjøpsloven dette vernet i tillegg til den fremforhandlede avtalen, sammen med reglene om prisavslag og erstatning.

rekonstruksjon rekonstruksjon

En rettslig prosess for en skyldner med alvorlige økonomiske vanskeligheter, en lavere terskel enn insolvens. En rekonstruksjonsplan kan utsette betaling, redusere krav eller gjøre gjeld om til egenkapital. Retten stadfester planen, fremfor at hver kreditor samtykker individuelt.

S

kjøpsloven kjøpsloven

Den norske loven om kjøp. Den gjelder kjøp av eksisterende aksjer og gir kjøperen krav mot selgeren: prisavslag, erstatning og heving ved vesentlig mangel, med plikt til å reklamere innen rimelig tid. Tegning av nye aksjer er ikke kjøp og faller utenfor loven.

seed såkorn

Finansieringsfasen etter venner og familie og før en institusjonell investeringsrunde. Selskapet er stiftet og har et produkt eller en første kunde, men ennå ikke dokumentasjonen et venturefond krever. Dette er fasen der engleinvestorer vanligvis kommer inn.

aksjeklasse aksjeklasse

Alle aksjer i et norsk AS gir like rettigheter med mindre vedtektene bestemmer noe annet. En aksjeklasse er en gruppe aksjer med andre rettigheter. Vedtektene må beskrive forskjellene mellom klassene. Fortrinn ved utdelinger er en klasserettighet og kan ikke bygge på aksjonæravtalen alene.

aksjebytte aksjebytte

Aksjer i ett selskap byttes mot aksjer i et annet, slik at aksjonærene blir eiere i det overtakende selskapet. Norsk skatterett åpner for aksjebytte uten umiddelbar skatt på vilkår om kontinuitet. Et bytte der begge selskapene er hjemmehørende i Norge, faller utenfor disse reglene og regnes som realisasjon.

emisjon emisjon

Utstedelse av nye aksjer mot innskudd, vedtatt av generalforsamlingen eller av styret med fullmakt. Slik tilfører en investeringsrunde kapital til selskapet. Ved kjøp av eksisterende aksjer går betalingen i stedet til den tidligere eieren.

aksjekjøpsavtale aksjekjøpsavtale

Avtalen som overfører eksisterende aksjer fra selger til kjøper. Kjøpsloven gjelder ved siden av avtalen. Kjøperen har derfor lovbestemte krav mot selgeren, blant annet rett til å heve kjøpet ved vesentlig mangel.

aksjeeierbok aksjeeierbok

Alle norske aksjeselskaper skal føre en oversikt over aksjonærene med navn, adresse og aksjebeholdning. Styret har ansvaret for oversikten. Etter aksjeloven kan alle kreve innsyn i den.

aksjonærmodellen aksjonærmodellen

Reglene for skatt på en personlig aksjonærs aksjegevinster og utbytte. Skattepliktig gevinst eller utbytte, etter eventuelt skjermingsfradrag, multipliseres med en oppjusteringsfaktor og skattlegges som alminnelig inntekt. Skatteetaten publiserer gjeldende faktor og sats for hvert inntektsår.

aksjonærregisteroppgave aksjonærregisteroppgave

Den årlige oppgaven et aksjeselskap leverer til Skatteetaten om aksjonærene ved årsslutt og årets emisjoner, overdragelser og utbytte. Oppgaven danner grunnlaget for Skatteetatens aksjonærregister. Den dokumenterer dermed hva selskapet har rapportert, ikke hvem som har eiendomsretten til aksjene.

aksjonæravtale aksjonæravtale

En avtale mellom aksjonærene om blant annet omsetningsbegrensninger, styreplasser, informasjonsrettigheter, gründerforpliktelser og gjennomføring av exit. Aksjeloven regulerer ikke avtalen. Den binder bare partene, og en ny aksjonær blir først bundet ved å tiltre den.

skjermingsfradrag skjermingsfradrag

Et fradrag som skjermer en risikofri avkastning på en personlig aksjonærs investering mot skatt på utbytte og gevinst. Det beregnes som aksjens kostpris ganget med en skjermingsrente. Skatteetaten beregner renten ut fra korte statskassevekselrenter og publiserer den hver januar for foregående inntektsår. Ubenyttet skjerming fremføres på samme aksje.

enkeltpersonforetak enkeltpersonforetak

En virksomhet én person driver i eget navn. Den er ikke et eget rettssubjekt, så eieren er personlig ansvarlig for gjelden. Noen norske engleinvestorer investerer gjennom enkeltpersonforetak fremfor holdingselskap eller som privatperson. Skattebehandlingen av et enkeltpersonforetak som eier aksjer, må avklares med en rådgiver.

forsvarlig egenkapital forsvarlig egenkapital

Kravet et norsk selskap skal oppfylle til enhver tid: Egenkapitalen og likviditeten skal være forsvarlige ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Plikten gjelder løpende, ikke bare ved rapportering. Kommer selskapet under kravet, utløses styrets handleplikt.

kildekode kildekode

Den lesbare formen av programvaren, som systemet bygges fra. En engleinvestor kjøper nesten aldri en full gjennomgang av koden. En gjennomgang med gründeren og en kort faglig vurdering tar i stedet utgangspunkt i arkitektur, arbeidsmåter og avhengigheter. Selve koden leses først ved en særskilt bestilt kodegjennomgang.

spesialitetsprinsippet spesialitetsprinsippet

Regelen om at en overdragelse av opphavsrett ikke omfatter mer enn avtalen klart uttrykker. En uklar overdragelse tolkes derfor mot selskapet som overtar rettighetene. En bestemmelse som bare sier at alle rettigheter overdras, avklarer dermed mindre enn det kan se ut til.

oppstartstilskudd oppstartstilskudd

Innovasjon Norges trinnvise tilskudd i selskapets tidligste fase, fra å teste om det finnes et marked til å utvikle og bekrefte tilbudet. Hvert trinn har egne vilkår. De senere trinnene krever at egen kapital er tilgjengelig for å supplere tilskuddet.

opsjonsskatteordningen opsjonsskatteordningen

En skatteordning for ansatteopsjoner i unoterte norske oppstarts- og vekstselskaper, for opsjoner tildelt fra 1. januar 2022. Verken tildeling eller innløsning skattlegges. Skatten kommer først når aksjene selges, som kapitalinntekt etter aksjonærmodellen. Lovbestemte vilkår avgrenser hvilke selskaper, ansatte og opsjoner som omfattes.

statsstøtte statsstøtte

Offentlig støtte til et foretak som omfattes av EØS-reglene om statsstøtte. De fleste norske ordninger gis under gruppeunntaket, som fastsetter hva som kan gis, til hvem og på hvilke vilkår. Hvert tilsagn skal tas med når samlet støtte beregnes.

tegningsavtale tegningsavtale

Avtalen rundt en emisjon, som beskriver kapitalrunden, vilkårene for tegning, de selskapsrettslige stegene selskapet skal gjennomføre, betalingen og garantiene som gis. Den gjelder ved siden av den selskapsrettslige utstedelsen av aksjer og kan ikke erstatte den.

emisjonskurs emisjonskurs

Prisen per ny aksje i en emisjon, kalt tegningskurs i loven. Den beregnes ved å dele verdsettelsen før investeringen på antallet aksjer som allerede er utstedt. Generalforsamlingens vedtak må angi kursen.

T

medsalgsrett medsalgsrett

En rett for minoritetsaksjonærer til å selge på samme vilkår når en majoritetsaksjonær selger. Aksjeloven har ingen slik regel. Uten en bestemmelse i avtale eller vedtekter kan flertallet selge seg ut og etterlate minoriteten med en ny kontrollerende eier.

skattefradrag skattefradrag

En reduksjon i skatten som skal betales, til forskjell fra en reduksjon i skattepliktig inntekt. I ordningen for forskning og utvikling utbetales fradraget gjennom skatteoppgjøret hvis selskapet ikke har skatt å trekke det fra. Datoen for skatteoppgjøret må derfor inn i likviditetsplanen.

styret styret

Organet som forvalter et norsk selskap. Styret har ansvar for forsvarlig organisering, planer og budsjetter, for å holde seg orientert om økonomien og for tilstrekkelige kontrollsystemer. Det fører også tilsyn med den daglige ledelsen. Generalforsamlingen velger styret.

forretningshemmelighet forretningshemmelighet

Opplysninger er en forretningshemmelighet når tre vilkår er oppfylt samtidig: De er ikke kjent for andre, de har verdi fordi de er hemmelige, og innehaveren arbeider aktivt for å holde dem fortrolige. Forretningshemmelighetsloven beskytter da opplysningene uten at noen avtale er signert, så lenge alle tre vilkårene er oppfylt.

U

foretak i vanskeligheter foretak i vanskeligheter

Et foretak som oppfyller den publiserte definisjonen av økonomiske vanskeligheter i statsstøttereglene. Det kan ikke få støtte etter gruppeunntaket. Vurderingen avgjør dermed retten til støtte, ikke plikten til tilbakebetaling. Den gjøres når støtten innvilges, og på konsernnivå hvis selskapet inngår i et konsern.

enhetsøkonomi enhetsøkonomi

Fortjenesten eller tapet på én kunde gjennom hele kundeforholdet. Beregningen bygger på hva det koster å skaffe kunden, hva kunden betaler, kostnaden ved å betjene kunden og hvor lenge kunden blir. Den viser om forretningsmodellen fungerer på kundenivå.

unoterte aksjer unoterte aksjer

Aksjer i et selskap som ikke er tatt opp til handel på en børs. Det finnes ingen markedspris, ingen har plikt til å kjøpe, og det er ingen sikker vei til salg før selskapet selges eller børsnoteres. En engleinvestor regner derfor med at kapitalen er bundet i årevis.

V

verdsettelse verdsettelse

Prisen som settes på selskapet før en investering, og som brukes til å beregne prisen per aksje. I tidlig fase er det lite å måle. Verdien blir derfor en fremforhandlet vurdering av hvor langt selskapet har kommet, teamet og hva neste kapitalrunde kan bære.

W

garanti garanti

En erklæring om faktiske forhold ved selskapet, gitt av en navngitt part i transaksjonsdokumentene, med et krav som kan gjøres gjeldende hvis erklæringen er uriktig. Garantien dekker bare forhold det ikke er opplyst om. Et forhold dokumentert i datarommet ved signering faller utenfor, så funn fra due diligence (selskapsgjennomgang) må håndteres på en annen måte.

formuesskatt formuesskatt

En årlig skatt på personlig nettoformue over et innslagspunkt, med kommunal og statlig sats fastsatt av Stortinget i statsbudsjettet. En unotert aksje inngår med en rabattert andel av en skattemessig verdi som selskapet beregner og rapporterer. Skatteetaten publiserer gjeldende satser, innslagspunkter og rabatter.

avvikling avvikling

Avslutning av et selskap som kan dekke forpliktelsene sine. Generalforsamlingen vedtar avviklingen med to tredels flertall, og kreditorene varsles gjennom Foretaksregisteret. Bare det som er igjen etter at alle kreditorer er dekket, deles ut til aksjonærene.

kildeskatt kildeskatt

Skatt som kildestaten trekker fra en utbetaling til utlandet, vanligvis utbytte, før pengene når mottakeren. En skatteavtale kan redusere skatten. Om mottakerens hjemland gir lettelse, avhenger av om inntekten i det hele tatt skattlegges der.

Skroll til toppen