Hvem eier rettighetene? Ansatte, oppdragstakere, universiteter og åpen kildekode

Rettighetskjeden, bidragsyter for bidragsyter

Avklar for hver bidragsyter om selskapet eier de aktuelle rettighetene eller har en tilstrekkelig lisens. Ta vare på dokumentasjon av avtalen, arbeidsforholdet eller lovregelen som støtter dette. Eierskap til immaterielle rettigheter kontrolleres én bidragsyter om gangen. En lisens er ikke nødvendigvis en mangel, men begrensningene i den har betydning.

Lag listen over bidragsytere fra dokumentasjonen før du diskuterer den med gründerne. Utviklingshistorikken viser hvem som skrev hvilke deler av systemet, og når. Lønnsoversikten viser hvem som var ansatt på disse datoene. Endringshistorikken i kodelageret viser navnene som ikke finnes i noen av de to andre oversiktene. Spør om disse navnene først.

Se etter bidragsytere gründerne kan ha oversett. Arbeid utført før selskapet fantes, en designer som fikk betalt for å lage merkevaren en helg, en venn som skrev den første prototypen, en masterstudent og gründernes tidligere arbeidsgivere hører alle hjemme på listen. Svært lite går automatisk over til selskapet i kraft av loven.

Ansatte: hva lovens utgangspunkt faktisk overfører

Etter åndsverkloven § 71 går opphavsretten til et datamaskinprogram som en ansatt lager som ledd i arbeidsforholdet eller etter arbeidsgiverens anvisninger, over til arbeidsgiveren, med mindre annet er avtalt. Det samme gjelder retten til å endre programmet og overdra det videre. De ideelle rettighetene blir hos utvikleren.

Bestemmelsen gjelder datamaskinprogrammer og ingenting annet. Dokumentasjon, designmateriale og nedskrevet kunnskap går over etter en ulovfestet regel, i den utstrekning arbeidsforholdet forutsetter at dette skapes, og overføringen er nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål. Det er forholdsvis klart hvordan regelen gjelder for dokumentasjon og design. For databaser er rekkevidden omdiskutert, og for modellvekter og treningsdata er den uavklart.

Patenterbare oppfinnelser reguleres av en egen lov, med eierskapet hos den ansatte som utgangspunkt. Etter arbeidstakeroppfinnelsesloven tilhører en arbeidstakeroppfinnelse oppfinneren med mindre arbeidsgiveren krever rettigheter til den, uansett om det noen gang søkes om patent.

Hvor mye arbeidsgiveren kan kreve, avhenger av hvor nært oppfinnelsen er knyttet til arbeidet (§ 4). Når den ansatte er satt til å drive oppfinnerarbeid, eller oppfinnelsen løser en oppgave arbeidsgiveren har gitt, kan arbeidsgiveren kreve hele eller deler av rettighetene. Er tilknytningen svakere, er utgangspunktet en rett til å bruke oppfinnelsen.

Lovens fremgangsmåte begynner med at den ansatte gir skriftlig melding uten unødig opphold (§ 5). Arbeidsgiveren har fire måneder på å kreve rettigheter skriftlig etter § 6. Undersøk en eventuell forhåndsavtalt rettighetsoverføring i arbeidsavtalen separat. Manglende melding beviser ikke at selskapet mangler rettigheter, og en forhåndsavtale fjerner ikke den ansattes vernede rett til godtgjøring.

Et krav kan også gjelde en søknad inngitt etter at arbeidsforholdet er avsluttet. En patentsøknad inngitt innen seks måneder etter fratreden antas å gjelde en oppfinnelse gjort under arbeidsforholdet (§ 8). Hvis en gründer sluttet hos en teknologiarbeidsgiver kort tid før søknaden, bør du derfor spørre om sluttdatoen og prioritetsdatoen.

Overtakelse av rettighetene avgjør ikke den ansattes krav på godtgjøring. Den ansatte har rett til rimelig godtgjøring etter § 7, selv om en avtale inngått før oppfinnelsen sa noe annet. Unntaket er når oppfinnelsens verdi ikke overstiger det lønnen kunne forventes å dekke.

Beløpet avhenger av oppfinnelsens verdi, rettighetene som overtas, ansettelsesvilkårene og hvilken betydning arbeidsforholdet hadde for at oppfinnelsen ble til. Det kan endres senere hvis forholdene endrer seg vesentlig (§ 10). Tvister går til den statlige Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser, der behandlingen er fortrolig. Fravær av en rettssak sier derfor ingenting om hvorvidt et krav finnes.

Oppdragstakere, konsulenter og byråer

Oppdragstakere omfattes ikke av lovens utgangspunkt for programvare laget av ansatte. Stortinget valgte å ikke utvide regelen til bestillingsverk. Avklar rettighetene gjennom avtalen, inkludert vilkår som følger underforstått av formålet og omstendighetene. At avtalen er taus, betyr verken at selskapet eier alt, eller at det mangler enhver rettighet.

Etter åndsverkloven § 67 overføres ikke opphavsretten bare fordi noen mottar et eksemplar. Et oppdrag kan gi en uttrykkelig eller underforstått lisens. For programvare regulerer § 41 også handlinger som er nødvendige for tiltenkt bruk, inkludert feilretting, med mindre annet er avtalt. Undersøk rekkevidden før du sier at selskapet ikke kan endre koden.

To andre regler bestemmer omfanget av en signert rettighetsoverdragelse. Spesialitetsprinsippet i § 67 innebærer at overdragelsen ikke omfatter mer enn det avtalen klart uttrykker. En uklar klausul tolkes derfor mot selskapet.

Etter § 68 gir en overdragelse ikke i seg selv rett til å endre verket. Det må være avtalt. Videreoverdragelse krever normalt samtykke, men bestemmelsen åpner for overdragelse sammen med en virksomhet eller en del av den. Den som overdrar rettighetene videre, har fortsatt ansvar for at avtalen med opphaveren blir oppfylt. Undersøk avtalen og eventuelle særregler for programvare.

Sørg for at oppdrags- og byråavtaler uttrykkelig regulerer endring, videreoverdragelse, underlisensiering og levering av kilde- og byggfiler. En klausul som overdrar «alle rettigheter», må tolkes i sammenheng. Den er ikke automatisk uten virkning. En byrålisens kan være tilstrekkelig hvis varighet, omfang og vilkår ved kontrollskifte støtter virksomheten og den foreslåtte transaksjonen.

Oppdragstakeren som overdrar rettighetene, beholder to ting. Det ene er kravet på rimelig vederlag etter § 69, som ikke kan fravikes ved avtale. En bekreftende rettighetsoverdragelse mot et symbolsk beløp avklarer derfor mindre enn det kan se ut til. Det andre er ideelle rettigheter etter § 5, som bare kan fraskrives for en bruk som er avgrenset i art og omfang.

Arbeid utført før stiftelsen krever en egen undersøkelse av rettighetsgrunnlaget. Undersøk gründerens tidligere arbeidsforhold, samarbeidspartnere og eventuelle senere uttrykkelige eller underforståtte overføringer til selskapet. Innhent skriftlig bekreftelse der situasjonen er uklar.

Universiteter, forskningsinstitutter og teknologioverføringskontorer

Siden 1. januar 2003 har patenterbare oppfinnelser gjort av ansatte forskere fulgt samme regler for overtakelse som andre arbeidstakeroppfinnelser. Det tidligere unntaket som ga vitenskapelig ansatte førsteretten til å utnytte egne oppfinnelser, ble opphevet. Forskerens rett til å publisere ble beholdt som motvekt.

Publiseringsunntaket i § 6 gjelder lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høyskoler. De må varsle om publisering i meldingen om oppfinnelsen, og tredjepartsrettigheter må ikke være til hinder. Når vilkårene er oppfylt, kan arbeidsgiveren ikke overta etter § 4. Hvis oppfinneren ikke tar skritt til publisering innen ett år etter varselet, kan arbeidsgiveren likevel overta. Ikke gå ut fra at unntaket gjelder alle forskningsinstitutter.

Retten kan fravikes ved avtale. Vilkår for ekstern finansiering eller en avtale med en industripartner kan ha begrenset publiseringsretten uten at det er opplyst. Be om meldingen, institusjonens skriftlige svar og datoene for å avklare hvem som eier den sentrale eiendelen.

Hva et teknologioverføringskontor deretter gjør, fremgår av institusjonenes publiserte retningslinjer. NTNUs retningslinjer er de mest utfyllende. Ansatte, oppdragstakere, studenter og gjesteforskere melder resultater med kommersielt potensial til kontoret. Hovedregelen for et oppstartsselskap er en lisens fra kontoret til selskapet. Full overdragelse brukes bare unntaksvis, mot kontanter eller en eierandel.

Kommersialiseringsrettighetene kan trekkes tilbake hvis resultatene ikke utnyttes. Klausulen er en betingelse knyttet til selskapets viktigste eiendel som ikke vises i cap table. Se etter den i lisensen, sammen med bruksområde, geografisk område og varighet.

Undersøk studentbidrag separat. Avklar hvilke rettigheter studenten har, og hva som følger av eventuelle arbeids-, prosjekt-, overdragelses- eller lisensavtaler. Et selskap som bygger på en masteroppgave, må kunne dokumentere eierskap eller en tilstrekkelig lisens til arbeidet. At en signert overdragelse mangler, avgjør ikke alene hvilke rettigheter selskapet har.

Offentlig forskningsfinansiering gir egne betingelser. Etter Forskningsrådets generelle vilkår må prosjektansvarlig sikre rettighetene til å utnytte resultatene. Resultatene må utnyttes innen rimelig tid, ellers kan de som skapte dem, kreve rettighetene tilbake.

De samme vilkårene inneholder en betingelse om kontroll. Hvis en person eller et selskap utenfor EØS overtar kontrollen over prosjektansvarlig, må det meldes straks. Forskningsrådet kan da stille vilkår for resultatene eller heve avtalen og kreve tilbakebetaling, i tre år etter at prosjektet er avsluttet. Overføring av resultatene til en part utenfor EØS i denne perioden krever skriftlig samtykke.

Horizon Europes modellavtale for tilskudd har en tilsvarende innsigelsesrett i fire år etter at tiltaket avsluttes. Ved tilskudd eller lån fra Innovasjon Norge følger vilkårene med den enkelte tildelingen, så les tildelingsbrevet. Kontroller for hver finansiør hvilken utgave av vilkårene kontrakten viser til, og hvor lenge pliktene gjelder etter prosjektets slutt.

Åpen kildekode og lisenskravene

Alle programvareprodukter inneholder komponenter med åpen kildekode. Hver komponent har en lisens som er akseptert gjennom bruken. Det avgjørende er hvilke lisenser det gjelder, og hva hver av dem krever av et selskap som distribuerer produktet eller tilbyr det som en tjeneste.

Versjonen avgjør om et funn kan rettes. GPL-2.0 avslutter lisensen automatisk ved brudd og har ingen bestemmelse om gjenoppretting. En komponent distribuert i strid med lisensen kan derfor etterlate selskapet helt uten lisens, med mindre rettighetshaveren gjenoppretter den. GPL-3.0, AGPL-3.0 og MPL-2.0 gjenoppretter lisensen når bruddet opphører, etter en ordning med frister på 30 og 60 dager.

Om kode er avledet av en copyleft-komponent eller bare ligger ved siden av den, er det omstridte spørsmålet på området. For et konkret produkt kan bare en juridisk rådgiver som gjennomgår koden, besvare det.

EU-domstolen har fastslått at brudd på en lisensklausul som gjelder rettighetshaverens immaterielle rettigheter, er et inngrep i disse rettighetene etter håndhevingsdirektivet. Direktivet er ikke del av EØS-avtalen. I Norge vurderes brudd på lisensvilkår derfor etter norsk opphavsrett og avtalerett.

Be om komponentoversikten med lisens for hver komponent, og spør deretter hvordan den ble laget. En datert oversikt laget med et verktøy som skanner komponentene i den aktuelle programvareversjonen er dokumentasjon. En oversikt laget etter hukommelsen etter forespørselen din må undersøkes nærmere. Hvis selskapet aldri har laget en, registrerer du det som en mangel i gjennomgangen av avhengigheter.

Registrerte rettigheter og hvor de ligger

Patenter, varemerker og design er registrerte forhold, og registeret viser hvem som står som innehaver. En søknad inngitt i en gründers navn blir stående der til overdragelsen meldes. Søk derfor i Patentstyrets register både på selskapets navn og på hver gründers navn, og kontroller om selskapet står som innehaver.

Gjør det samme i Det europeiske patentregisteret, EUIPOs register og Norids domeneoppslag, som viser alle .no-domener knyttet til et organisasjonsnummer.

Hvis en annen enn selskapet står som innehaver, ber du om rettighetsoverdragelsen og meldingen om endring. Overføring av et patent eller en søknad registreres etter begjæring etter patentloven § 44. Patentstyret godtar en kopi av overdragelsesavtalen som dokumentasjon.

Overdragelsen overfører rettigheten. Registreringen gir etter § 44 a prioritet overfor senere erververe i god tro. Mellom konkurrerende overdragelser går den foran som først får registreringsbegjæringen inn til Patentstyret, med mindre den senere erververen kjente eller burde kjent til den tidligere rettigheten da begjæringen kom inn.

Registeret viser også om en søknad er under behandling, innvilget, bortfalt eller avslått. Varemerketidende publiserer fornyelser og endringer. Merk deg de geografiske områdene, for et norsk patent gir ingen beskyttelse i utlandet.

Opphavsrett kan ikke registreres i Norge. Den oppstår når verket skapes, og dokumenteres gjennom rettighetskjeden som denne gjennomgangen samler. Kunnskap som verken er kode eller en oppfinnelse, beskyttes bare som forretningshemmelighet, og bare så lenge den oppfyller lovens vilkår: Den må være hemmelig, ha verdi fordi den er hemmelig og være beskyttet med rimelige tiltak fra innehaveren.

Dokumentasjon av eierskapet

Godta dokumenter som bevis, og behandle alt annet som påstander som må etterprøves. Bruk tabellen mot listen over bidragsytere, med én rad per navn.

Kontroller gründerens forsikring om eierskap mot dokumentene som etablerer rettighetsgrunnlaget.

Når rettighetskjeden er brutt

En senere avtale kan dokumentere eller overføre rettigheter som underskriveren faktisk har og kan gi fra seg. Bruk den reelle signeringsdatoen, og angi om avtalen bekrefter en tidligere overdragelse eller gjennomfører en ny. Avtalen fjerner ikke automatisk tidligere inngrep, konkurrerende rettigheter eller behovet for samtykke fra andre. Kontroller eventuelle krav til registrering og rettsvern for den aktuelle rettigheten. Alle immaterielle rettigheter følger ikke én og samme regel om formkrav.

Hva den må inneholde, følger av §§ 67 og 68. Angi verkene og perioden. Skriv uttrykkelig at retten til å endre, overdra videre og underlisensiere overdras. Oppgi vederlaget, siden kravet etter § 69 består selv om vederlaget er symbolsk. Krev levering av kildekode og filer og instruksjoner som trengs for å bygge programmet, for overlevering av et eksemplar overfører ingen rettigheter i seg selv.

Om bidragsyteren plikter å signere, er et annet spørsmål. Hvis det opprinnelige oppdraget inneholdt en uttrykkelig eller klart underforstått plikt til å overdra, åpner norsk rett i prinsippet for naturaloppfyllelse, slik at en dom kan tre i stedet for signaturen. Dette er utledet av alminnelig avtalerett og er ikke prøvd i en publisert rettsavgjørelse.

Hvis den opprinnelige avtalen var taus, foreligger det som regel ingen plikt til å signere. Utbedringen blir da en forhandling med noen som vet at runden avhenger av den. Vurder kostnaden ved å rette mangelen ut fra om bidragsyteren kan nås og er villig til å signere, og hvilke rettigheter den opprinnelige avtalen gir selskapet.

En komponent med uforenlige lisensvilkår kan fjernes. En erstatning med tillatende lisens, eller en omskriving, krever utviklingstid som må settes av i planen. Frem til det er gjort, kan et distribuert produkt med en GPL-2.0-komponent brukt i strid med lisensen bygge på en lisens selskapet ikke lenger har. Om dagens situasjon faktisk er et brudd, må en juridisk rådgiver med tilgang til koden vurdere.

En universitetslisens eller et vilkår fra en finansiør som planen ikke kan oppfylle, må reforhandles etter institusjonens tidsplan. Ta hensyn til forsinkelsen i prisen, og gjør den endrede avtalen til et vilkår for gjennomføring.

Juridisk due diligence (selskapsgjennomgang) i et gründerselskap er organisert rundt noen få kategorier av funn. Uklart eierskap mellom gründer og selskap er én av dem. Funnene som stanser prosessen, er en snevrere gruppe.

En sentral eiendel som eies av en tidligere arbeidsgiver eller en medgründer som ikke vil signere, en lisens selskapet ikke kan ha, og en gründer som gir en forklaring om rettighetskjeden som motsies av dokumentene, er hver for seg grunn til å stoppe.

I de to første tilfellene eier ikke selskapet det du ville kjøpe. I det tredje ville du støtte deg på en garanti fra en person hvis forklaring om eierskap motsies av dokumentene.

Mindre alvorlige funn kan ha en løsning. Den videre forhandlingen avgjør om funnet skal bli et vilkår, påvirke prisen eller dekkes av en garanti.